180. Sauls sinnelag

David flyktet for Saul og unnkom til Adullams hule, hvor han fikk besøk av sin far og mor samt av sine brødre.

Og hver mann som var i nød, som var trykket av gjeld, som var bitter i sinn samlet seg til David, og han ble høvedsmann for dem; og der var hos ham omtrent fire hundrede mann. 1. Sam. 22, 1 og 2.

Og David drog derfra til Mispa i Moab. Profeten Gadd sa da til David: «du skal ikke bli på berghøyden; gå bort og dra til Judas land.»

Saul var en frafallen fyrste hvis hele hus var dømt til undergang. David var allerede salvet til konge i hans sted; men tiden var ennå ikke kommet, da han skulle overta kongeverdigheten etter Saul. David ble jagd ut av landet men Herren ga tilkjenne at han skulle dra tilbake til Judas land.

Således er det i våre dager mange frafalne, som driver Guds utvalgte ut av helligdommen — tross det at dommen over dem selv alt er virksom. Det var av avind at Saul forfulgte David, for det var kommet ham for øre, at Israels døtre ved dansene hadde sunget: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener. 1. Sam. 18, 6 og 7. Men det er ikke de ugudelige og avindsyke som skal få beholde landet, derfor sier profeten Gadd til David, at han skulle dra tilbake til Israels land.

Saul sier til sin sønn Jonatan: For i alle dager Isais sønn lever på jorden, skal du og ditt kongedømme ikke stå fast. Send derfor bud og hent ham til meg, for han er dødsens. 1. Sam. 20, 31.

David hadde intet ondt gjort, men bare det at Herren var med ham var nok til Saul hatet ham til døden.

Det samme var tilfelle med Jesus. Hin tids religiøse skriftlærde så Gud var med ham, derfor oppvaktes deres avind.

Vi kan herav lære at det å være religiøs ikke er det samme som å ha Gud på sin side; for man kan være religiøs og enda være manndraper og Guds fiende.

Sauls sinnelag og de skriftlærde og fariseernes sinnelag lever fremdeles — alle har de gudfryktighetens skinn, men mangler kraft. De har intet kjennskap til Kristi vanære som er den største rikdom og man må ha atskillig av Davids ånd og sinnelag for å merke Sauls ånd i dem. For det er Davids ånd og sinnelag de hater. Det er folk av dette sinnelag som skal utelukkes av synagogene.

Ingen kjenner Saul bedre enn David, og ingen vet bedre enn Saul hvor farlig David er. Jonatan vitner om dette, når han sier til David: Frykt ikke! For min fader Sauls hånd skal ikke finne deg, og du skal regjere over Israel, og jeg skal være den annen nest etter deg; også Saul, min fader vet om dette. 1. Sam. 23, 17.

Saul hadde en anelse om, at David skulle bli konge over Israel, likesom Josefs brødre ante, at Josef skulle komme til å herske over dem.

Det er denne anelse som vekker avind hos folk med Sauls sinnelag.