178. Akte seg død for synden, men levende for Gud

For sin død, den døde han en gang for synden, men sitt liv det lever han for Gud.

Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. Rom. 6, 10—11.

Hva er synd? Jo, det er lovovertredelse. Den derfor, som akter seg død for synden, han er også død fra loven. Dette er en aktiv trosstilling, som enhver fra synden og loven frigjort sjel må innta.

La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster.

Tidligere hersket synden over oss; men nå skal vi herske over den. Gud sier til Kain: Er det ikke så, at dersom du har godt i sinne, da kan du oppløfte ditt åsyn? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren og til deg er dens attrå; men du skal herske over den. 1. Mos. 4, 7.

Så snart man ikke har godt i sinne lurer synden på en anledning. Men nå skal vi alltid ha godt i sinne, ettersom det samme sinn som var i Kristus også skal være i oss. På denne måte vil vi alltid seire over synden, i det vi akter oss som død for den. Liv er korrespondanse, død vil si at all forbindelse er avbrutt. All forbindelse med synden avbrutt; dette er å være død for den.

Byd heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våpen, men byd eder frem for Gud som den som av døde er blitt levende og eders lemmer som rettferdighets våpen for Gud! Rom. 6, 13.

Likesom vi nå tidligere fremstilte våre lemmer for synden så skal vi nå frembyde dem til rettferdighetens tjeneste.

Hva vil så det si å fremstille sitt legeme i rettferdighetens tjeneste? Jo, alltid være rede til all god gjerning og tale. Bruke legemet i Herrens tjeneste i den daglige gjerning under erverv av livets fornødenheter, så vi ikke faller noen til byrde, men heller kan ha noe å gi. Fremstille seg villig til tjeneste med de gaver og evner Gud gir både på møter og utenfor disse. Under denne tjeneste blir man alltid “overvinner”, alltid den seirende, idet synden tredes under våre føtter. Dette er i ånd og sannhet virkelig frihet. Dersom da Sønnen får frigjort eder, skulle I være virkelig fri. Virkelig fri blir man først som alles tjener; for under denne tjeneste må alle syndens ytringer til veggs. Derfor sier Jesus så visdomsfullt: Den som vil være størst blant eder, han skal være eders tjener. Også menneskesønnen kom ikke for å la seg betjene men for å tjene.

Vet I ikke at når I byder eder frem for noen som tjener til lydighet, da er I også tjener under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydighet til rettferdighet. V. 16.

Når en ledig arbeider på torget fremstiller seg til tjeneste for noen, da er han blitt dens tjener, som antar ham i sitt arbeide. Således står også vi ledig på torget (åndelig talt). Dersom da synden kommer og byr meg tjeneste hos seg og jeg følger den, da blir jeg en urettferdighetens tjener og utgangen er død. Men nå skal jeg akte meg som død for synden, så om den tilbyr meg å tjene seg, så er jeg døv, blind og følelsesløs, ja hva verre er: Jeg er død.

Men om jeg står ledig på torget og rettferdigheten tilbyr meg tjeneste hos seg og jeg da følger den, så er den blitt min herre. Frukten av å tjene rettferdigheten blir helliggjørelse, men utgangen er et evig liv.

Her ser vi de to slags tjenester, og resultatene de fører til: Syndens tjeneste fører til død, og rettferdighetens tjeneste til evig liv.

Lenger fremme på helliggjørelsens vei blir skillet mellom rettferdighetens tjeneste og urettferdighetens tjeneste meget utdypet. Meget av det man i begynnelsen anser som rett, godt og tillatelig blir etterhånden å stille over på urettferdighetens side. F. eks. dette å kaste seg med all sin kraft og alle sine evner over jordiske gjøremål, så dette hindrer at legemet blir fremstilt til Guds tjeneste. Verdslig utdannelse stjeler en masse kraft og tid. Loviske gjerninger hindrer også rettferdighetens tjeneste. Omsorg for slekt og venner mer enn for Guds rikes arbeide og menighetens oppbyggelse. Arbeide i tide og utide for å tjene penger. Alt dette hindrer rettferdighetens tjeneste, og den som vil være åndelig får treffe sitt valg. For den som vet å gjøre godt og ikke gjør det, for han er det synd.

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette (jordiske til livets nødtørft) i tilgift.

Alt som på noen måte vil hindre meg i å utføre rettferdighetens tjeneste, er synd for meg.