176. Livet er menneskenes lys

Hvorfor har Gud skapt oss, hvorfor ble vi født? Var det for å ete, drikke og leke, eller var det for å samle jordiske skatter? Hvorfor sendte han sin Sønn? Var det for at vi skulle bli pene religiøse mennesker? Var det ikke nok av dem før i verden?

Gud har skapt oss som frie levende vesener og satt oss under prøver, for at vi ved personlige viljesytringer i frihet skulle få anledning til å velge hvem vi ville tjene, enten Gud eller vårt eget kjød. Kjødets sans er død, men Åndens sans er liv og fred. Han gir sin vilje til kjenne, men samtidig fremsetter også kjødet sin vilje og sine krav. Vi står fritt og kan selv velge hvem vi vil tjene. Gud har gjort alt så viselig, og valget har han lagt i vår egen hånd. Vi ser hva massene velger, de velger tilfredsstillelser for kjødet i alle retninger. Hermed begynner man som lite barn og fortsetter like til døden. Kun en og annen velger å følge Åndens drift og sans — stikk motsatt kjødet. En slik sjel blir miskjent og hatet av verden, og han blir en vemmelse for den religiøse verden. Dog, han er elsket og æret av Gud, og de som følger Kristus på hans korsets vei vil forstå ham og elske ham. Det er en alminnelig tanke ute i verden, at Kristi evangelium kun er noe som passer på dødsleiet, derfor oppsetter man også dermed i håp om å få et “lyst øyeblikk” på det siste. Det er som om Gud er de dødes Gud at han særlig interesserer seg for slike elendige i alle slags synder utlevede kadavrer. Ungdommen og kreftene derimot passer utmerket for synden og Satan. Forfengeligheters forfengelighet!! Blir man da omvendt til Gud etter syv lange betenkeligheter, så har Gud et svare strev med å få oss til å gi opp én for én av alle disse syndevaner, som henger så fast ved oss. Som regel driver man det ikke lenger i gudsfrykt enn til nå og da å gå i en eller annen kirke eller bedehus for å høre en prediken. Forøvrig trekker man på alle sine syndevaner og går som i jord til knærne, som om kristenlivet var noe fra Satan selv. Ungdommen blir så redd den slags kristendom, at de flyr langt bort fra den.

Hva sier nå apostelen om sin kristendom? Jo, etterfølg meg, som jeg etterfølger Kristus. Det er mål å sette seg og mål å oppnå i Kristus. Det passer utmerket for ungdommen. Det er ikke nødvendig å slite en menneskealder for å gjøre seg ferdig med tobakken. Kapp den bort med et raskt kutt; for det er hundreder av andre ting som står for tur til å bortskjæres. Dette er helliggjørelsens vei, den som blir hatet av alle korsfiender. Her får man kraft, her trives ungdommen; for her kan man sette seg høye mål for dette liv og for det tilkommende.

Er du en som ved ditt eksempel kaster vanære over livet i Kristus, da ta deg sammen og vend om. Man går ikke til himmelen med tobakkspipen i den ene munnviken og en tobakksbus i den annen. Kristenlivet blir for deg en begravelsesgang, der kaster vanære over Kristi navn.

Kristi kors er gagnlig, og hans byrde er lett. Kristenlivet er et solid, helskåret og reelt liv. Vil du finne solide folk, da søk dem på korsets vei. Det å tale om kors er ikke kors, men prat. Kors finner man ved å leve selvfornektende. Livet skal være vår lære og læren vårt liv. Du kan finne store begavede kunstnere med umoralsk vandel. Du kan også finne begavede predikanter, som ikke vet hva Kristi kors er for noe i ånd og sannhet. Nådegavene er ikke livet, men kun en gave som kan benyttes av livet, enten dette nå er i kjødet eller i Ånden. Vil du ha fremtid og håp, da følg Kristus; men sett deg ikke til å sove i et eller annet lokale. Tro ikke at kristelig hygge er kristendom. Kun troens lydighet er av sann og varig verdi. Annet blir ikke tatt i betraktning.

Vi har ved Guds nåde prediket kors for ungdommen, det som eldre kristne flyr bort fra. Nå under påskestevnet var det megen ungdom møtt frem, og det er deres lyst å samles til disse stevner. Når de av en eller annen grunn hindres fra å komme sammen, da sørger de. Ungdommen bryr seg ikke om smiger slik som de eldre. Man kan tale rent ut sin mening til dem, og det er som det skal være. Lykkelig hver den, som fra ungdommen av kommer inn på denne salige korsets vei!

Kan glede vennene med, at tross motstand fra alle kanter brer disse sannheter om korsets vei seg med en utrolig fart. Man samtaler der om til langt på natt, og det ser ut som iveren blir større og større. Også i Amerika har man ved br. Johan Lohne fått høre disse sannheter, og det er gått der som her i landet: De skriker opp om en farlig lære; men ingen vet hvori faren består. Formodentlig er de vrede over å bli vekket opp av søvnen. Det er så lett å sove i det evangelium at Jesus har gjort alt, og at det er trelldom å følge ham etter. Dette evangelium har her i landet brakt død og fordømmelse over mange sjeler, og fremdeles holder man på å rekruttere sjeler til denne falske frihet. Den har sine veldige talsmenn i pelskledde reisepredikanter, som farter rundt i landet og eter og drikker og preker, og som fyller sine blader med sitt vrøvl og sine reisehistorier.

Vil formane enhver som selv vandrer korsets vei til å predike i tide og utide, så folket kan få øynene opp for alt det vanhellige tomme snakk om guddommelige ting. Lys i den tid du lever, og gjør det ved å blotte dårskapen, hvor den åpenbares i en lysets engels skikkelse. Jesus kjempet hele sitt liv med de mennesker som ved hele sin ferd laget et vrengebilde av Guds sannheter.

Benytt tiden, overbevis én for én. Jeg har hørt og sett folk, som ikke ville ta seg av den ene fordi det var for lite; de ville ha store forsamlinger, og dog er de blitt frafalne, så de ikke engang kunne rettlede én. Og jeg har sett folk som har gledet seg ved en eneste sjel, som over en kostelig perle som er blitt leder og fører for massene.

Forøvrig er det ikke dette å bli noe som er av verdi; men heller det å få andre til å bli noe, d.v.s. for Gud og menigheten. For dette bør vi stride; for andres frelse er vår lønn og hederskrans på hin dag. Himlenes rike er lik surdeigen. Ikke alt blir gjennomsyret med en gang; men det kommer litt etter litt. Det er som når snøballen ruller i kram snø. Man får ikke en stor ball ved første omdreining, men ved stadig at rulle snøballen rundt vil den bli stor. Vær derfor tålmodig; for tålmodighet fører til fullkommen gjerning. En utålmodig mann etterlater seg kun en hel del halvgjorte gjerninger. Men for Gud duger ikke den slags. Han vil vi skal være fullkomne og hele.

Livet er menneskenes lys. Ingen har mer lys enn det han har levd — selv om teoriene er mangfoldige. Man kan ikke på en bibelskole gi elevene lys, derimot kan man gi dem en porsjon av den kunnskap som oppblåser. Jesus ga sine disipler undervisning i livets skole, ved natt som ved dag, på land og på sjø. Dette var den rette bibelskole. Hva man forøvrig som naturlig menneske kan fatte av skriftene blir kun opptatt i sansene likedan som historie, geografi, matematikk og språk.

Guds menighet trenger menn og kvinner gjennomtrengt av “livsens lys”.