169. Apostler

Ser av det danske evangeliebladet, at man i England har apostler, og at Danmark også nå har fått sin apostel. Jeg tviler ikke på, at det i menigheten er apostler, men hvorvidt det er rett å la seg kalle apostel er en hel annen sak. Jeg tror man gjør rett i å være taus om hva man er eller ikke er. Når prøvene kommer er det godt ikke å ha sagt for meget om seg selv. Jesus ville ikke la seg kalle Messias. Om noen forsto at han var Messias, da sa han selv at kjød og blod ikke hadde åpenbart det.

Det stilles store krav til en apostel. Paulus sier, at det ser ut som om Gud har fremstillet oss apostler som de ringeste, som dødsdømte. De arbeidet møysommelig med sine egne hender; de ble forbannet, men velsignet. Deres oppgave var ikke bare å predike til syndenes forlatelse; de var menighetens grunnvoll og støtte. Enhver vanskelig sak innen menigheten skulle apostlene klare, så der skjedde rett og fyllest til alle sider. Alle høyder som satte seg opp mot Guds kunnskap skulle de bryte ned. De skulle være som greker for grekere og som jøde for jøder.

Jeg tviler ikke på at de av vår tids apostler som har valgt å la seg kalle apostler kan predike til syndenes forlatelse. Men jeg tviler på at de alle har lys, når det gjelder det dypere liv i Gud. Tror ikke de alle kan uttale seg klart om syndens lov, dødens lov, åndens lov, om kjødets gjerninger, legemets gjerninger og døde gjerninger; om det gamle menneske og syndens menneske; om kjødets legeme, dødens legeme og syndens legeme.

De gamle apostler kunne uttale seg klart om alle disse lover. Men så visste de også om hva det ville si å lide i kjødet. De kjente til å predike for intet og lide mangel. Vet ikke om vår tids apostler kjenner til det. Vil de være hin tids apostler like i alt, da bør de også være dem like i noe av det som kan kalles prøver i kjødet.

Tror det er apostler i menigheten i dag for Gud har satt dem der. Vi trenger ikke bare de hensovende apostler, vi trenger dem i menigheten i dag. Så lenge ikke menigheten er hensovet så lenge lever i og med menigheten apostler, profeter, hyrder, evangelister og lærere. De er satt der til de helliges fullkomne beredelse til tjenestegjerningen, inntil vi alle vokser opp til hodet, til aldersmålet for Kristi fylde og til enhet i tro.

Likesom menigheten er skjult så er også dens tjenere skjulte. De som har trang til å bli åpenbare vet neppe hva en apostels gjerning byr på. De forstår ikke ansvaret og de plikter som følger med. Enhver vil bli prøvd etter det han roser seg av. Det er derfor godt ikke å ha sagt for meget om seg selv.