165. Ærens uvisnelige krans

Denne krans ligger ferdig til de eldste som blir mønster for hjorden. Mønster for hjorden blir den som er som en broder blant brødre; for respekt kjennskap til brødrene og kjærlighet til dem vinnes ikke fra talerstolen, men midt nede i fåreflokken. Ærens uvisnelige krans er for dem, som av hjertet i ånd og sannhet kan si: Etterfølg meg som jeg etterfølger Kristus. Revene har huler og fuglene reder; men Menneskesønnen hadde ikke det hvor til han kunne helle sitt hode. Følg ham etter med dette sinnelag. Elske menneskesjelene mer enn fete kall, mer enn ussel vinning, mer enn ære og makt. Kjærligheten blir til slutt den største makt, omsorgen den beste hyrdestav. Alle trenger hjelp, men det er få hjelpere. Den som yter tjeneste i det lille vil til ta der i; den som krever blir tørr og dømmesyk.

Kransen flettes med de menneskesjeler man har hjulpet frem på veien. Disse er vår hederskrans på hin dag, som Paulus sier: For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også I det for vår Herre Jesu åsyn i hans komme? I er jo vår ære og vår glede. 1. Tes. 2, 19 og 20.

Det er derfor ikke likegyldig hvordan man behandler menneskesjeler. Har Gud satt noen til hyrde eller forstander i en menighet, da er det ikke å betrakte som en levevei en livsstilling; for det er kampen om slike ting som har dannet så mange partier. Man har søkt sitt eget og ikke hva som tilhører Kristus menighetens beste. Disse har alt fått sin lønn. Peter formaner oss til å gå frem på en hel annen måte for å få ærens uvisnelige krans.