151. Esau og Jakob

Det er gjerne så, at når man får utdrevet trellkvinnen og hennes sønn, da tror man at alt som skader er borte. Nå lever Abraham, Sara og Isak i fred og ro. Dog, i Isaks lend slumrer en Esau og en Jakob. Isak er et forbilde på Kristus, Esau-naturen kom ikke tilsyne i hans kjød; for han var ene — og synden ble fordømt i hans kjød. Rom. 8, 3. Men det er ikke godt for mannen å være alene; Isak søkte en brud. Elieser, et bilde på den Hellige Ånd, dro til et fjerntliggende land, Mesopotamia, for å hente en kvinne og han fant Rebekka. Således er nå Guds Ånd ute for å finne en brud til vår himmelske Isak. Rebekka ble fruktsommelig og barna støtte sammen i hennes liv. Vi er nå Kristi brud, og det støter to barn sammen i vårt liv, nemlig kjød og ånd. Esau er billedlig talt kjødet og Jakob det nye liv — Ånden.

Tiden kom da Rebekka skulle føde. Esau kom først frem, deretter Jakob som holdt i Esaus hæl. Esau ble en jeger, men Jakob holdt seg ved teltet. Kjødet er alltid ute og farter det har aldri ro. Jakob derimot har Marias sinn og kan sitte rolig ved Jesu føtter. Kun for å tilfredsstille en øyeblikkets lyst solgte Esau sin førstefødselsrett; mens Jakob ga akt på fremtiden og arvet velsignelsen både for seg og sine. Således gjør kjødet, det selger for en syndig lyst alt som heter fremtid og ære. Men det kom igjen. Da Esau søkte velsignelsen oppløftet han sin røst og gråt. Men Isak, hans far sa til ham: Se, uten jordens fedme skal din bolig være og uten himmelens dugg fra oven. Og ved ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene; men det skal skje når du blir ustyrlig, da skal du bryte hans åk av din nakke. 1. Mos. 27, 40.

Er det ikke så, at Jakobs åk hviler på Esaus nakke? Vi er etter kjødet Kristi treller. Men når kjødet slår seg løs da bryter det Kristi åk — det som er så gagnlig å bære.

Så sier Herren: Esau har jeg hatet, og jeg har gjort hans berg til en ørken og hans arv til bolig for ørkenens sjakaler. Når Edom (Esaus etterkommere) sier: Vi er knust men vi skal atter ombygge ruinene, da sier Herren, Hærskarenes Gud: De skal bygge; men jeg skal nedrive, og man skal kalle dem ugudelighets land og det folk på hvilket Herren er vrede inntil evig tid. Mal. 1, 3 og 4.

La derfor ikke kjødet gjøre prestetjeneste for Gud; for om vi bygger river Herren ned. Kjødet skal ikke arve velsignelse; for Herren er vred på det inntil evig tid.

Men Jakob er velsignet med himmelens dugg og jordens fedme. Folk skal tjene ham og folkeferd falle til fote for ham. Han skal være herre over sine brødre — også over Esau. Velsignede arvelodd. La oss gripe den, om det så skal være med list.