125. «Det opplyste menneske» og «det Guds menneske»

Men kommer de forrige dager i hu, da I, etter at I var blitt opplyste, utholdt en stor kamp under lidelser. Hebr. 10, 32.

Legg merke til: Etter at I var blitt opplyste. Hvorledes har du båret deg ad «etter at du var blitt opplyst?» Har du benyttet lyset til å øve deg i gudsfrykt. Så du i dette lys for den saks skyld har utholdt store kamper og lidelser? Eller har du i dette lys vært en herremann og dommer, der mer har pekt fingre på andres feil enn på dine egne?

Kanskje har du mottatt alt ditt lys gjennom andre mennesker, og du eier ikke en eneste lysstripe uten det du har mottatt av dem, og dog roser du deg og sier, at du alt for lenge siden er ferdig med mennesker.

Da Jesus befant seg i menneskers skikkelse, da var vel også han opplyst; men hva gjorde han? Jo, han fortsatte å fornedre seg og å være lydig.

Er du blitt opplyst, da ta deg i vare for å bli oppblåst; for kanskje soler du deg og gleder deg i andres lys. Vær ydmyk, hold deg gjerne til det lave; for det står til Gud å opphøye. Drøm ikke om å få sitte ved Frelserens høyre eller venstre side i herligheten; for de som oppnår den største verdighet i Guds rike skal si: Herre! Når så vi deg hungrig og ga deg mat, eller tørstig og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok deg til oss, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? Matt. 25, 37 og 38. Vær derfor ikke hovmodig i alt ditt lys, men frykt.

Da vi var i verden viste vi vårt fordervede sinnelag i de onde gjerninger. Etter at vi nå er blitt opplyst skulle vi fatte et annet sinn. Dog merker vi dessverre, at et slett sinnelag kan følge med mennesket lenge etter at det er blitt opplyst.

Vi kan derfor slå fast, at det er forskjell på «det opplyste menneske» og på det «Guds menneske».

«Det Guds Mennesket» vokser i lyset og gjør bruk av lyset. Sinnelaget fornyes og det fornedrer seg selv og er lydig helt inntil korsets død, likesom Jesus.

«Det opplyste Mennesket» står for valg. Enten kan det fryde seg i lyset og slå om seg til mettelse for sitt kjød. så det er herremann — uten oss, eller det kan ydmyke seg og vandre korsets vei. Vi ser ofte at det opplyste menneske kommer ut i stort mørke. Hva kommer det av? Jo, det var kun opplyst. Der var ennå ikke skjedd noen hjerteforandring til det bedre. Lyset var ennå ikke blitt liv i vedkommende. Hvor lyset er blitt liv kommer man ikke så hurtig bort i mørke.

Den som tykkes seg å vite noe, han har aldri visst noe således som man bør vite det. Sol deg derfor ikke i alt ditt lys, så du i dette opptrer som en Israels dommer, før du har dømt deg selv. Dommen fra et opplyst menneske er hard og ubarmhjertig; den virker som slag i ansiktet; mens dom fra det Guds menneske skjer med formaning og under tårer.

Himmerikes rike begynner det øyeblikk et menneske blir opplyst; men les selv hva dette rike lignes med. Matt. 18, 23 og flg. Kongen ville holde regnskap med sine tjenere. En ble ført frem, som var skyldig ti tusen talenter. Men da han ikke hadde noe å betale med bød hans herre, at han og hans hustru og barn og alt det han hadde skulle selges, og at gjelden dermed skulle betales. Derfor kastet tjeneren seg ned på sitt ansikt for ham og sa: Herre, vær langmodig mot meg og jeg vil betale deg det alt sammen.

Da ynkedes denne tjeners herre inderlig over ham, ga ham løs og etterga ham gjelden.

Men den samme tjener gikk ut og fant en av sine medtjenere, som var ham hundre denarer skyldig, og han grep fatt på ham og ville kvele ham og sa: Betal meg det du er skyldig!

Da falt hans medtjener ned for hans føtter og ba ham og sa: Vær langmodig med meg, og jeg vil betale deg det alt sammen!

Men han ville ikke, men gikk hen og kastet ham i fengsel, inntil han betalte det han var skyldig.

Hva sier nå Herren til ham? Du onde tjener! All din gjeld ettergav jeg, fordi du ba meg. Burde ikke også du ha forbarmet deg over din medtjener, likesom jeg har forbarmet meg over deg?

Og hans Herre ble vred og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt det han var skyldig.

Således skal også min himmelske Far gjøre mot eder, om I ikke av eders hjerter forlater hver sin broder hans skyld.

Denne tjener var opplyst, og han visste hvorledes han burde handle; men hans sinnelag var det gamle og ubøyelige. Derfor ble han overgitt til «dem som pine». Er du opplyst, da vær snart velvillig mot din motstander, mens du er med ham på veien, for at ikke motstanderen skal overgi deg til dommeren, og dommeren overgi deg til tjeneren, og du kastes i fengsel!

Sannelig sier jeg deg: Du skal slett ikke komme ut derfra, før enn du betaler den siste øre. Matt. 5, 25.

La oss da nå erindre, at «det opplyste menneske» ikke er det samme som «det Gud menneske». «Det opplyste menneske» kan bli overgitt til «dem som piner», og det kan kastes i fengsel; men «det Guds menneske» vandrer på veien gjennom forhenget. Det går dypere ned og er lydig mot Guds befalinger; det ringakter vanæren for den herlighet som åpenbares på det.