124. Et godt tre bærer gode frukter

Noen har for skikk med det samme de blir frelst å dra ut som predikant. Jeg vet ikke om det er ulyst til kroppslig arbeide eller nidkjærhet uten kunnskap som driver dem avgårde. Kanskje begge deler.

Man bør kunne kreve av en som lever av å forkynne Guds Ord, at han kan komme de troende til hjelp på de steder, hvor han kommer. Kan han det, da er han en arbeider, som er sin lønn verd. Dessuten bør han kunne predike Ordet for syndere.

Jeg traff engang i Vardø en ca. 17 år gammel gutt, som hadde gitt seg avsted fra Sørlandet for å virke i Finmarken. Han var aldeles uvitende om Guds veier — dog var han frelst. Han søkte opp de troende, som av bare medynk med ham lot ham få hva han trengte for ikke å fryse og sulte i hjel.

Slike predikanter har jo ikke skutt dype røtter nedover, så de av den grunn skulle ha betingelse for å bære frukt oventil. Blir en eller annen frelst ved dem, så faller de som regel likeså fort i fra grunnet mangel på modermelk. Disse predikanter kunne selv trenge noen til å gi seg melk, og nå vil de sette barn inn i Åndens verden uten engang å ha vokst frem til å ha bryster — enn si melk. Men de troende de treffer på er som regel av samme slags, så det går på en måte med mange etterdønninger.

En gartner sa engang, at et godt tre bærer aldri frukt de første år. Treet må ha tid på seg til å skyte røtter nedentil.

Noen predikanter har så travelt, at de bare farter omkring halvt åndsfraværende for å virke alle vegne. De har ikke tid til å grunne på Herrens Ord natt og dag. De skal bare bære frukt og se etter frukt i det ustanselige. Å spørre etter de indre veier, å befeste sine røtter nedad regnes for idel tidsspille.

Det må ikke være så med oss. Gi deg god tid. Grav dypt; få rotfeste. Deretter kan du arbeide utover, så du går inn og går ut for å finne føde.

I mange år har vi nå holdt på med å grave i dybden; og det er rett. Forsøk nå å nå synderen, så det innen menigheten kan fødes åndelige barn, som igjen kan opplæres.

Spill ikke tid og krefter på ørkenvandrerne, som går rundt, rundt i den hete sand. De fleste av dem er besmurt med gjenstridighet, som er blitt dem til den rene trolldomssynd. La dem få sine reglementerte 40 år; de gir seg ikke med mindre.

Men gå du inn i forjettelsens land og ta med deg ungdommen. Skyt røtter nedad, gi deg god tid og gjør deg umak, så vil i sin tid fruktene oppad bugne frem som i en Herrens have — våre motstandere til stor forferdelse. De vil si: Merkelig, at disse vrangledere og forførere har sådan fremgang. Disse folk som vi spådde død og undergang i deres spede barndom.

Ja slik skal det gå. Herren har selv sagt, at hver den som slår eder i hjel skal mene han derved gjør Gud en dyrkelse. En merkverdig forståelse av å dyrke Gud. Mon slike rotløse trær kan bære god frukt oventil? Jeg tror det ikke.