126. Ordet

Men Ordet som de hørte ble dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det. Hebr. 4, 2.

Johannes sier: I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.

Ordet mottas ved hørelsen og må smelte sammen ved tro med dem som hører det — om det skal bli oss til noen nytte. Ordet tilintetgjør forutfattede meninger og ikke meninger. Det kaster lys over vrangforestillinger og trenger inn i vårt mørke og ubevisste vesen. Hvor det før var tomhet, torner og tistler gir Ordet liv og fruktbar mark.

Man kan høre Ordet gjennom et gudfryktig menneske eller gjennom Guds Ånd direkte. Nå kan de aller færreste mennesker tro Ordet kun ved Åndens røst alene. Man har som regel vondt for å tro det, selv om det kommer gjennom både 3 og 4 mennesker — foruten Åndens vitnesbyrd i deres eget hjerte. Dette er vantro og hindrer Ordets sammensmeltning med vedkommende person.

Ordet kalles også for «Han». Han var i begynnelsen hos Gud. Joh. 1, 2.

Hvor Ordet blir erkjent og mottatt åpenbares «Han», nemlig Kristus, som bor på grunn av troen i våre hjerter.

Denne «Han» er ikke bare som Kristus i evighet, før verden var — en Kristus uten oss. Nei, det er en Kristus sammensmeltet med vår person. Vi er blitt en Ånd med ham, ett liv med ham. Vi er sammensmeltet til en person med ham ved tro. Der i består vår frelse.

Synd og vantro er drevet ut av vår menneskeånd, vårt sinn og vår bevissthet. Vi er ikke lenger i kjødet, men i Ånden, så fremt Guds Ånd bor i oss. Rom. 8, 8 og 9. Rom. 7, 5.

Dette er tilfelle så langt Ordet ved tro er trengt inn i vår bevissthet. Men Kristus overgår all erkjennelse, så han blir «en vei» å vandre på, «et brød» å ete av all vår livstid.

Han er blitt til en levendegjørende Ånd. For å kunne bli det, måtte han til veier bringe en død i legemet. Blod måtte flyte for å bortrense all synd.

Både synd «utenfor legemet» og synd «i legemet».

I ham (i ordet) var liv, og livet var menneskenes lys. Joh. 1, 4.

Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke i mot det. Vers 5.

Hvor ordet trenger inn blir det liv og lys. Død og mørke forsvinner.

Stå aldri Ordet imot. Dette herlige livgivende og opplysende Ord. Men stå Satan imot, så skal han fly fra eder.