8. Bileams villfarelse

For vinnings skyld har de kastet seg inn i Bileams villfarelse. Judas 11.

Bileam var en Herrens profet, og Gud kunne visselig ha brukt ham til store ting i sin tjeneste, om han hadde vært tro. Men dessverre hang hans hjerte ved jordisk gods og ære.

Moabs barn og Midian fryktet såre for Israel. De visste om, at Gud med sterk arm hadde ført dem ut av Egyptens land, og nå lå de der — like overfor Moab. 4. Mos. 22, 5. Gode råd var nå dyre. Balak, Moabs konge, ville gi hva det skulle være, om han bare kunne få forbannet og tilintetgjort Israel.

I sin store nød sendte han så bud etter Bileam. Sendemennene var av de eldste og fornemste, og spåmannslønn hadde de med seg.

Bileam, som ved siden av sin profetiske gjerning, elsket både penger og ære, ble her riktig satt på prøve. Visstnok ville han gjerne være tro mot Gud; men de høye sendemenn og spåmannslønnen —! Hva skulle Bileam gjøre? Han vaklet frem og tilbake. Gud på den ene side, rikdom og ære på den annen.

Hadde Bileams hjerte vært rett for Gud, hadde han straks avvist sendemennene. Nå derimot sier Bileam: Bli her i natt, så vil jeg gi eder svar, ettersom Herren vil tale til meg. Og Moabs høvdinger ble hos Bileam. V. 8.

Moabs høvdinger var ansette folk og hadde rike gaver med. Bileams hjerte var i opprør. Tenk om han skulle miste denne prektige anledning til å vinne rikdom og ære! Men så var det Gud? Han kunne vel ikke slik uten videre gi slipp på ham heller.

Bileam skulle ha vært en åndelig autoritet, men nå var han solgt. Skritt for skritt gir han etter for Balak. Sendemennene ble flere og mere ansete, gavene større, Bileam mer dåret. Tilslutt gikk det så vidt at Balak ble herre og Bileam hans lydige slave, som trolig fulgte med fra en høyde til en annen for å forbanne Israel.

Gud forhindret imidlertid Bileam. Han kunne ikke forbanne folket. Balaks vrede opptentes, og han ga endog profeten irettesettelser. I sannhet gikk disse ord i oppfyllelse: Den man fremstiller seg til tjeneste for, dens tjener er man blitt. Bileam hadde vært en Guds tjener. Nå tjente han Balak. Hvilken sørgelig villfarelse. Gull og ære dåret profeten og gjorde ham kraftesløs.

Når nå Bileam ikke kunne få forbanne folket, måtte han gi Balak noe til gjengjeld for den ære og de gaver han mottok. Han lærte derfor Moab, at de skulle forføre Israel til hor og avgudsdyrkelse, og så ville Herrens forbannelse komme over dem. Dette lykkes også. For da Israels stridsmenn vendte tilbake etter å ha slått Midian, sa Moses til dem: Har I latt alle kvinner leve? Se, disse var de, som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren i saken med Peor, så plagen kom iblant Herrens menighet. 4. Mos. 31, 16.

Pengegjerrighet drev Judas til å selge sin Herre og Mester for 30 sølvpenger. For penger og ære lærte Bileam Balak å legge anstøt for Israels barn, å ete avgudsoffer og drive hor. Åp. 2, 14.

Moses valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk, enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Hans endelikt ble også derfor velsignet. Gud førte ham opp på berget og lot ham skue inn i det forjettede land; og så døde Moses, og Gud selv begravde ham.

Bileam gjorde motsatt av Moses. Han gikk bort fra Guds folk for å vinne syndens kortvarige nytelse sammen med verdens fyrster; og med disse skulle han også ende sitt liv.

Gud ga Moses befaling, at han skulle hevne Israels barn på midianittene. Da lot Moses et tusen mann av hver av Israels stammer ruste seg til strid. Disse stred mot Midian, likesom Herren hadde befalt Moses, og de ihjelslo alt mannkjønn. Og foruten de øvrige ihjelslagne ihjelslo de også Midians konger, nemlig Evi og Rekem og Zur og Hur og Reba, Midians fem konger; også Bileam, Beors sønn, ihjelslo de med sverdet. 4. Mos. 31, 8.

Bileam nådde hva han traktet etter. Han ble æret sammen med fyrster, men han måtte også dø sammen med dem.

For vinnings skyld kastet Bileam seg inn i denne forvillelse. Nå sier apostelen Judas, at slike mennesker finnes innenfor menigheten. De var skamflekker ved kjærlighetsmåltidene, da de uten blygsel holder gilde med og forer seg selv.

Må vi ta imot formaningen i Åp. 3, 18: Salv dine øyne med øyensalve, for at du kan se.