9. Prøv åndene

Herren skal en gang føre frem for lyset det som har vært skjult i mørket og åpenbare hjertenes råd. 1. Kor. 4, 5.

Han dømmer ikke etter hva det menneskelige øye ser og øre hører; han dømmer en rettferdig dom. Han ser inn i hjertedypet og ransaker motivene. Finnes de å være rene, så er alt rent for Gud, selv om mennesket kan finne meget som de ikke synes om. Søte ord og smigrende tale kan bedra den enfoldige; men gir du deg tid til å prøve ånden, skal du som oftest bakom disse ord finne et falskt hjerte.

Når det heter, at vi skal prøve åndene, om de er av Gud, så menes her ikke ondskapens åndehær i himmelrommet; men den ånd som er virksom i mennesket. Prøv hensikten med mannens tale — om det er svik i hans ånd. Legemet kan ikke prøves; for det er dødt uten ånd.

Det ytre øre kan nok høre; men det duger ikke til å prøve ånder med. Vi får da benytte oss av det indre øre — hjertets øre. Det kan kanskje høres merkelig ut, at man skal høre med hjertet; men det er dog så. Hjertet skal imidlertid ikke bare ha ører, men også øyne. Gi eders hjerte opplyste øyne, så I kan forstå hvilket håp det er han har kaldt eder til. Ef. 1, 18. Hvem som har øre, han høre, hva Ånden sier til menighetene. Alle hadde vel ører; men ikke alle hadde hjertets ører, som her er tale om.

Den som lar seg dåre av verdslig dannelse, av rikdom eller av menneskelig skjønnhet, makter ikke å prøve ånden hos det menneske, han således lar seg dåre av; men — han blir selv bedømt for å være en dåre. Det gjelder derfor om til enhver tid å bevare sinnets likevekt; for det samme sinn være i eder som og var i den Herre Jesus Kristus. Er det sinnelag i oss, så bringes vi ikke så hastig ut av fatning, og om slike sjeler kan det i sannhet sies, at de er “Kristi ære.”