Hvorledes kunne han gjøre denne frelse mulig for oss?

Han kunne ikke gjøre det mens han var i himmelen. Nei, han måtte gi avkall på å være Gud lik, og så bli mennesker lik, og i sin ferd bli funnet som et menneske, og fornedre seg selv, så han ble lydig inntil døden, ja korsets død. Fil. 2, 8. Det gikk for seg på denne måte:

«Ettersom da barna har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, forat han ved døden kunne gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom all sin livstid.» Dette kunne han altså ikke gjøre på annen måte. Det måtte gjøres på denne måte. Og selvfølgelig, når Jesus ved å få del i blod og kjød som oss, ved døden kunne gjøre djevelens makt til intet, er det om å gjøre for Antikrist å få utryddet denne sannhet og dette verk for menneskene. Det har da også lykkes i en veldig grad ved Antikristens ånd.

Derfor har også apostelen gitt denne sannhet som et bevis på enten profetene er sanne eller falske: «På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus (kommet i kjød), er ikke av Gud, og dette er Antikristens ånd som I har hørt kommer, og den er allerede nu i verden.» 1. Joh. 4, 1-3. «For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, dette er forføreren og Antikristen.» 2. Joh. 7.

Allerede på apostlenes tid var det mange av disse forførere. I dag er de religiøse så forførte at de tror vi gjør Jesus uren, når vi forkynner denne sannhet at Jesus fikk del i blod og kjød som oss. Vi ser av dette hvilken forskrekkelig forførelse Antikrists ånd har ført over menneskene, og derved har gjort Jesu seier over djevelen til intet for dem, og hele denne herlige frelse til intet. Dermed sitter de tilbake bare med syndenes forlatelse, som de hadde før Jesus, ved dyreofrene og loven. Altså ingen mulighet for å bli Jesu brødre.

«For både den som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én. Derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre.» «Ettersom da barna har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri,» osv. «For engler tar han seg jo ikke av, men Abrahams ætt tar han seg av, derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, forat han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder.» Vi ser her at på annen måte kunne han ikke bli en miskunnelig yppersteprest. «For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» Igjen ser vi at uten at han hadde fått blod og kjød, slik som Abrahams ætt, kunne han heller ikke ha blitt fristet som dem, og dermed hadde han heller ikke kunnet komme dem til hjelp. Ved dette forstår vi hvorfor Antikrists ånd står denne sannhet så kraftig imot.