Hvor stor er han da?

«Han som han har satt til arving over alle ting . . . han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.»

Så stor er han, og han var Guds enbårne Sønn. «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Joh. 3, 16.

«Han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik, men av seg selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, idet han kom i menneskers lignelse.» Fil. 2, 5-9. At han ikke aktet det for et rov å være Gud lik, han var jo enearving, betyr at han ville ha brødre som også hadde fått del i guddommelig natur og skulle arve med ham. Denne mulighet - frelse - var det han utrettet mens han var på jorden, og da han var ferdig med det, står det om ham: «Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.» Her ser vi at han er kalt den førstefødte.

Og videre står det om Sønnen: «Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav, du elsket rettferd og hatet urett, derfor har, Gud, din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.»

Her ser vi at han har brødre, men han er den førstefødte, og den som har fullendt det verk som gir oss mulighet til å bli hans brødre i sannhet. Dette var veldig stort for ham, slik at han sier med det samme han var stått opp fra de døde: «Gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud.» Joh. 20, 17. Og vi leser hvor begeistret han var for å få brødre: «Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovsynge deg.» Vi leser de herlige løfter han gir til sine brødre: «Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og satt meg med min Fader på hans trone.» Åp. 3, 21.

Nå spørs det om vi ser det like stort som ham, at vi er hans brødre, om vi akter alt i verden for skarn for å vinne ham? Johannes gir oss en formaning som vi i høyeste grad trenger:

«Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi.» Det er altså ikke noe juks, noe vi bare skal kalles, noe vi bare skal regnes for. Nei, vi leste: Den som seirer, likesom jeg og har seiret. - Ja, vi skal være hans brødre i sannhet, «derfor kjenner verden ikke oss fordi den ikke kjenner ham.» Har vi dette beviset, kan vi glede oss. I aller høyeste grad trenger vi denne formaning: «Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss!» 1. Joh. 3, 1.