Denne store hemmelighet: Kristi legeme - menigheten

Vi har lest om Kristi lidelser og Kristi død, hvorledes Jesus ved å lide i kjødet ble ferdig med synden, at han ofret seg ved en evig ånd. Derved ble denne ånd kjent med alle ofrene på veien gjennom forhenget, det er hans kjød. Da det ble fullbrakt på Golgata, var legemet gjenreist som et tempel. Etter oppstandelsen fikk han denne Ånd av sin Fader, og den sendte han over apostlene på pinsedagen.

«Etter at han nu er opphøyet ved Guds høyre hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som vi både ser og hører.» Ap.gj. 2, 33.

«For vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøde eller greker, enten vi er treller eller frie, og vi har alle fått én Ånd å drikke.» Vi er døpt med én Ånd til å være ett legeme. Det er Kristi legeme. Da må den Ånd gjøre det samme verk i oss som Faderen gjorde i Jesus. Og Jesus sier: «Ennu har jeg meget å si eder, men I kan ikke bære det nu, men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten, for han skal ikke tale av seg selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne eder.» Joh. 16, 12-14.

Å veilede oss til hele sannheten er å få lys over det som skal dødes, og da må det en erkjennelse til. Det er bare de som elsker sannheten om seg selv, som Ånden kan lede. Ånden står kjødet imot, og kjødet står Ånden imot, men jeg selv avgjør hvem som skal ha makt. Derfor står formaningen til meg. Mange sier slik: «Det må Ånden gjøre.» Da får jo Ånden skylden hvis det ikke blir gjort. Nei, vi skal «tjene i Åndens nye vesen.» Formaningen lyder: «Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.» «Dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.» De som drives av Ånden, de er Guds barn, osv.

Alle de som ikke elsker sannheten, skal bli forført av Antikrist, det skal Gud sørge for. 2. Tess. 2. I 13. vers står det: «Men vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, I som er elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok eder ut til frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten, som han kalte eder til ved vårt evangelium for at I skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet. Derfor, brødre, stå støtt og hold fast ved de lærdommer som I har lært enten ved vår tale eller ved brev fra oss!»

Vi ser at det er Ånden som leder oss til sannheten. Den arbeider med oss. Uten at vi elsker sannheten, kan han ikke føre oss til helliggjørelse. Vi skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet. Det er ved lydighet mot lærdommene vi vinner den. Da går vi den vei han innvidde for oss, og vi får del i hans liv. Men da er vi også hans legeme, og Jesus er hode for legemet. Trass i at vi er så mange forskjellige - jøder og hedninger - så er vi døpt med én Ånd til å være ett legeme. Det er den samme Ånd som Jesus ofret seg i, og som vi nå ledes av. «Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.» Gal. 5, 24. Uten at vi har gjort det, kan vi ikke drives av Ånden.

«Og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.» «Idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, for at han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred.» Ef. 2, 15-16.

Vi ser her at de to: jøder og hedninger, blir gjort til ett nytt menneske på korset, dette er menigheten - Kristi legeme. Ef. 3, 4-6. Ja, hvilken hemmelighet!!! Hvor finner du den? Den vil du aldri finne blant de forskjellige religiøse organisasjoner med sine forskjellige navn. De er en motsetning til menigheten, som er Kristi legeme. Bare det at de forsøker å finne forskjellige gode, bibelske navn å sette på sine såkalte menigheter, er et kraftig vitnesbyrd imot dem. Ofte kjemper de imot hverandre, og også iblant hverandre, slik at deres strid blir så åpenbar at det til og med blir skrevet om i dagsavisen, en skjensel for hele landet.

Jesus sa: der hvor to og tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dere. - Jesus ber til sin Fader: «Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, jeg kommer til deg. Hellige Fader! bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, forat de må være ett, likesom vi!» Her ser vi at de som tar andre navn, de har ingen sjanser til å bli ett, og de har ingen løfter om at Jesus skal være blant dem. Jesus ber videre: «Men jeg ber ikke for disse alene, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Fader, i meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss, forat verden skal tro at du har utsendt meg.» Joh. 17, 11 og 20-21.

Hvor vil du finne en menighet idag hvor denne Jesu bønn er gått i oppfyllelse??? Den kan du ikke finne under alle disse religiøse navn. Der fornekter de at Jesus er kommet i kjød, at han fikk del i blod og kjød som barna, og at Gud fordømte synden i kjødet, for at lovens krav skulle oppfylles i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. - Dermed har de ikke del i det evangelium som var lovet ved profetene, «om hans Sønn, som etter kjødet er kommet av Davids ætt, som etter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre.» Rom. 1, 1-4.

De kjenner ikke den hemmelighet som Paulus skriver om - Jesu død, som vi alltid skal bære med oss i legemet, for at Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød. 2. Kor. 4, 10-11. Når de ikke kjenner denne død, hvordan skulle da alle disse forskjellige mennesker kunne bli ett likesom Faderen og Sønnen??? Det er helt umulig, og det åpenbares stadig vekk iblant dem.

Men der hvor evangeliet om Jesus, som er kommet av Davids ætt, blir forkynt, der får de også del i den rettferdiggjørelse som de ikke kunne få ved loven. Der blir de også føyd sammen av hodet, Kristus. «De sammenføyes og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver del især.» En herlig hemmelighet som er åpenbart oss ved Skriftene. I sannhet må vi si: «Så stor en frelse.»