Den store hemmelighet

«At han ved åpenbaring har kunngjort meg hemmeligheten, således som jeg ovenfor har skrevet med få ord, hvorav I, når I leser det, kan kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet, som i de forrige tidsaldre ikke er blitt kunngjort for menneskenes barn således som den nu er åpenbaret for hans hellige apostler og profeter i Ånden: At hedningene er medarvinger og hører med til legemet og har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.» Ef. 3, 3-6.

Denne Paulus’ innsikt leser vi da i kap. 2, 12-22. Hedningene var utenfor Kristus, uten håp og uten Gud i verden, «men nu, i Kristus Jesus, er I som fordum var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet, idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, for at han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet. Og han kom og forkynte fred for eder som er langt borte, og fred for dem som er nær ved, for ved ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd.»

Her ser vi at Jesus ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Ja, det er virkelig en stor hemmelighet at han kunne gjøre det ved sitt kjød. Loven med sine bud og forskrifter var nemlig satt for kjødets skyld. Der hadde jødene en bremse for begjæret, og kunne straffe synden når den kom ut av legemet. Derved fikk de en høy moral i motsetning til hedningene, som ingen bremse hadde. Loven var et gjerde som holdt jødene på plass, og det var deres ære, så de ville ikke engang spise sammen med hedningene. Derfor var det et fiendskap mellom dem.

Jesus nedrev dette gjerde og dette fiendskap ved korset. De fleste tenker da på Golgata, men dette var bare avslutningen. Her er det tale om det kors som Jesus sa at vi måtte ta opp for å kunne følge ham, slik det står i Gal. 5, 24. «Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.» Der blir de dødet med den død som heter Kristi død. Når lyster og begjæringer dødes, da blir loven arbeidsløs. Den blir avskaffet. Og fordi det er det samme kjød både i jøde og hedning, tok han dem begge to opp på korset. Der ble fiendskapet drept, og de to ble skapt til ett nytt menneske, og har begge adgang til Faderen i én Ånd. «Her er ikke greker og jøde, omskjærelse og forhud, barbar, skyter, trell, fri, men Kristus er alt og i alle.» Kol. 3, 11.

Hedningene var langt borte, men ved Jesus forkynnes syndenes forlatelse. «Og fra alt det som I ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror.» Ap.gj. 13, 38-39. De kom nær til ved Jesu blod. Jødene var jo nær ved, og da kan vi spørre: Hva var de kommet nær ved? Jo, de var kommet nær ved det å bli rettferdiggjort fra alt det de ikke kunne rettferdiggjøres fra ved loven. Ja, hva var det? Det var begjæret i kjødet. Det er også det som skaper ufred og splid i dag. Det kommer av lystene som fører krig i lemmene. Jak. 4, 1-6. De som ikke forstår denne store hemmelighet Paulus taler om, de kan heller ikke bli ett legeme, eller «ett nytt menneske.» Leser vi Kol. 3, 11-15, ser vi at det er mulig. Paulus arbeidet med dem og viste dem vei, slik at Kristi fred kunne råde i deres hjerter i ett legeme, og de kunne være takknemlige.

Å tro på tilgivelse for den synd som kommer ut av legemet, gjør millioner av mennesker, men de tror ikke på seier over synden i legemet. Denne store hemmelighet at Jesus gjenreiste templet - legemet - den Hellige Ånds tempel, har de ingen tro på eller forståelse av. Israel er her et forbillede for de religiøse i vantro.