Et hvilested i Moab

Herren gi eder at I må finne et hvilested, hver i sin manns hus. V. 9.

Noomi var dyktig til å fremlokke fristelsene i dem. Tenk finne et hvilested hver i sin manns hus. Det var enda verre enn den forrige fristelse som sa at de skulle vende tilbake hver til sin mors hus. Kvinnens attrå er til mannen, og utsikten til å bli gift igjen var større blant hedningene i Moab enn som hedningkvinne å bli gift med en jødisk mann i Juda.

Atter kamp på veien. Når Noomi sier at Herren skulle gi dem å finne et hvilested hver i sin manns hus, så ser det jo ut som om det var Guds vilje at de skulle vende om.

Man kan spørre: Er det hvile i Moab? Er det fred i verden? Hertil må svares: Ja, det eksisterer en fred som verden gir, og med den som grunnvoll gis det hvile i Moab. Død i overtredelser og synder gir en viss hvile i samvittigheten. Denne hvile avbrytes når dommerne i Israel begynner å fortelle om Guds hvile, og freden blir forstyrret når de taler om Guds fred som overgår all forstand.

Dersom lysten til verden ligger begravet på hjertebunnen, vil også den fred som verden gir, ledsage denne lyst og tilby en hvile i død borte fra Herrens ansikt. Det ser kanskje underlig ut at Herren kan gi en slik falsk fred, men det blir ganske naturlig når man tenker på hvordan et menneske med lyst til verden hater lysets dommer. Når da Gud trekker seg tilbake med sin ånd, innfinner den fred som verden gir seg øyeblikkelig. Man finner et hvilested i Moab, så lenge det varer, men dette hvilested blir et helvete den dag man våkner.