Nåde i fristelsen

Nå var spenningen stor. Det var nesten mer enn de kunne holde ut. Noomi, som inderlig elsket sine svigerdøtre, ville av hele sitt hjerte at de tok de rette beslutninger, men hennes trofasthet i Ånden gjorde at hun således viste seg hård og avvisende. Nå, da spenningen var som størst, kysset hun dem, og de oppløftet sin røst og gråt. Videre i den sak kunne hun ikke gå, for det frie valg var for henne mest dyrebart. Hun ønsket ikke å føre med seg to trellkvinner til Juda land. Hennes arbeid gikk hele tiden ut på å løse deres hjerter fra Moab. Men det forsto de naturligvis ikke. De tenkte vel som så at det var hennes ønske å bli kvitt dem.

Noomi hadde visdom i sin tjeneste. Hun brukte ikke bare bokstaven. Hun forsto å løse åkets bånd og sette den plagede i frihet. Hvorledes hun skulle fullbyrde dette verv, ble en sak hun selv fikk avgjøre. Hun forsto å behandle sine svigerdøtre slik at de i kjærlighet hang ved henne. I kraft av disse troskaps og kjærlighets ypperlige bånd setter hun dem på de største prøver, så hun til og med ber dem reise tilbake til Moab. Kunne de gjøre det så fikk de gjøre det. Hennes inderlige ønske var imidlertid å få avlokket dem dette Peters svar til Frelseren: Herre, hvor skal vi gå, du har jo det evige livs ord.

Noomi kysset dem, og de gråt. Det var ikke lett å rive seg løs fra kjærligheten.