Prøvelser på veien

Man går ikke mange skritt på denne vei før prøvelsene kommer. Noomi var for sin del helt og fullt ferdig med Moabs land, så hun måtte tilbake til Juda hvordan det enn gikk. Annerledes var det med hennes to svigerdøtre. De var begge uprøvet i Åndens skole. Men Noomi, som visste hva det gjaldt og som kjente til at de kunne komme til å angre seg lenger frem på veien, ville de skulle ha gjort opp med seg selv, hva de nå var i ferd med å gjøre. Hun sier derfor:

Gå, vend tilbake hver til sin mors hus! V. 8.

Her begynner den første prøve på deres sinn. Var de virkelig helt villig til å følge med bort fra verden? De blir gjort oppmerksom på hva de har forlatt, at de aldri mer vil få vende tilbake til sin mors hus, men at det nå var anledning.

Nå skal det vise seg hvor skatten er, om hjertet henger ved verden, eller om de er grundig ferdig med den og søker et nytt fedreland. Noomi setter dem på en hård prøve når hun leder deres tanker tilbake til det kjæreste de hadde: mors hus. Kan dere virkelig forlate det? Beregn omkostningene! Nå skal det vise seg om kjærligheten til Juda er større enn kjærligheten til Moab. De blir satt på samme prøve som Lots hustru i sin tid. Nå gjelder det: Stå eller falle!

Mange sjeler begynner på veien, men etter kort tids forløp, når de får regnet ut hva det koster, vender de atter tilbake til verden. Noomi kjente til det, derfor lar hun dem velge før jo heller.

Under vekkelser blir mange vekket opp og begir seg på vei til Judas land, men de fleste av dem tar med seg verden i sitt hjerte. Når de da kommer så langt på veien at verdens behageligheter og gleder synes å gli fra dem, blir de nidkjære og knurrer som Israel i ørkenen og sier: O, at vi hadde kjøtt å ete, for vi hadde det godt i Egypten, 4. Mos. 11, 8. De vil gjerne bli frelst, men de har intet å ofre for denne frelse.