Han sa: Hvem er du?

Her i mulm og mørke møtes fattigdom og rikdom. Den mek­tige mann spør: Hvem er du?

Legg merke til at det her er Boas som først tiltaler Rut. Dette er alltid tilfelle hvor en sjel føler seg fattig i ånden og fortapt. Herrens mørke gjør sjelen så fattig at når den mektige mann spør: Hvem er du, så har den neppe kraft til å fremsi sitt eget navn, fordi den føler seg for uverdig til å bære noe navn. I den­ne fattigdom er det da også navnskiftet foregår, idet sjelen vies til sin brudgom og siden nevnes med hans navn.

Sann fattigdom makter ikke å rope om hjelp. Den ligner stor sorg hvor ingen kan trøste — bare å være stille for seg selv vil hjelpe noe.

Den blindes mørke arter seg på en annen måte. Bartimeus, en blind tigger satt ved veien. Da han hørte at Jesus kom, be­gynte han å rope og si: Jesus, du Davids sønn! miskunn deg over meg! Slik også med synderen. Han roper av full hals: Herre, frels meg.

Når man er blitt frelst og ved lydighet mot Ånden ledes inn i mulmet, da har man ikke lenger kraft til å rope: Herre, frels meg, for man er frelst. Det er noe annet som forestår. Sjelen skal inn under hans dekke, bli kalt med hans navn, dele hans lidelser og hans trøst, ete seg frem gjennom hans kjød, drikke hans blod. Brudgommen henter sin brud ut av mørket og sier: Hvem er du? Salige brud. Der ligger din brudgom ved enden av korndyngen.