Jeg er Rut, og du vil utbre ditt dekke over din tjenerinne, for du er løser

Det var lov i Israel at når en mann ble fattig og måtte selge av sin grunneiendom, da skulle hans løser, hans nærmeste slektning komme og løse hva hans bror hadde solgt, for at han skulle komme til sin grunneiendom igjen. 3. Mos. 25, 25.

Skjønt Moabittinne, gjør Rut krav på Israels løserett. Det var tro, den tro hvori man formår alt. Hun var sikker i sin sak når hun sa: Du vil utbre ditt dekke over din tjenerinne, for du er løser. Jeg er Rut, en fattig hedningkvinne innpodet i en fattig familie av Israels barn, som dog har krav på Israels borgerrett. Hun hadde sagt til Noomi: Din Gud skal være min Gud, og ditt folk skal være mitt folk. Av den grunn måtte nå Guds lover bli hennes lover og den deri omtalte løserett bli hennes løserett. Gud går ikke tilbake på et eneste av sine ord.

Vårt eget dekke er både for kort og for smalt. Men under Kristi dekke er plass for oss alle. Hans rettferdighet skjuler oss. Han er vår løser, han skaffet oss tilbake vår grunneiendom i Is­rael. Lykkelige sjel som søker inn under hans dekke og hans forløsning.

Vi er utvalgt i Kristus fra før verden var og har fra evige tider vår grunneiendom i ham. Men vi er blitt utarmet ved vårt lange fravær i Moabs land. Vi trenger en løser som kan løse vår grunn­eiendom og gi oss den tilbake. Vår løser og forløser er Kristus Jesus. Han har kjøpt oss og vår grunneiendom ved sitt dyrebare blod.