Hun kom og har stått her fra i morges like til nå

Rut er trofast og utholdende. Fra første stund er Guds vilje hen­nes mat. I morges, hva betyr det idet indre liv? Jo, fra første stund lyset demret. Både lyset, idet man går over fra mørket, og lyset når det går opp over en bestemt gjerning vi skal gjøre.

I Kol. 1, 6 finner vi: Bærer frukt og vokser . . . fra den dag I hørte det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet. Slik var Rut. På Guds åker bar hun frukt og vokste fra første stund av. Det er det også rik anledning til, for Peter sier at Gud har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt. 2. Pet. 1, 3. Og Paulus sier: Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, han som har vel­signet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus Je­sus. Ef. 1, 3. Ser vi ut over menigheten i dag, så finner vi dess­verre at Hebr. 5, 12 passer: For skjønt I etter tiden burde være lærere, trenger I atter til at man lærer eder hva som er de første grunner i Guds ord, og I er blitt sådanne som trenger melk og ikke fast føde.

Veksten skulle begynne allerede første dag, men dessverre stanser massene ved det første trinn. Man ber om tilgivelse for sine synder, men ønsker ikke å følge Jesus i lidelse og død fra selvlivet. M.a.o., man ønsker å bli befridd for samvittighetsli­delser, men vil ikke lyde Åndens røst, oppta korset og lide i kjødet.

Like fra i morges inntil nå. Ja her ligger en prøve på vårt liv. Har vi sanket på Guds åker, vokst og båret frukt fra den tid vi ble født på ny inntil nå? Prøv ditt liv og du vil møte ditt sinne­lag. Har du vært trofast som Rut var det på Boas’ marker, eller har du vært utro? «Legg vinn på å fremstille deg for Gud som en som holder prøve, som en arbeider som ikke har noe å skam­me seg over.» Nå har du anledning til å vandre ditt liv for Guds åsyn «like fra i morges inntil nå.» Ettertanke skal holde vakt over deg, forstand skal bevare deg. Ord. 2, 11. Har du vært sløv, da overlat deg til ham som kan gjøre deg brennende i Ånden. Dovenskap hører verden til og finnes ikke i Guds rike, og dog er denne frukt av kjødet meget alminnelig utbredt blant de kristne.

Hvis alle vokste like fra de fikk lys «inntil nå», da skulle vi med forundring se den drivende kraft i Guds rikes jordbunn. Jesus sier: «Jeg er den første og den siste.» Åpb. 1, 18. Han skal for oss være den første i enhver ting, hele innholdet — og så den siste. Da blir det ikke plass for annet enn ham alene.