La meg sanke opp mellom kornbåndene etter høstfolkene!

Når høstfolkene der ute på Guds åkerland drøfter Guds Ord sammen, så de legger det ene til det andre og binder det sam­men til et herlig nek, da faller det alltid ut en del aks som kan bli til næring for en fattig Rut. Hun forstår seg ikke på hele neket, men vel på det enkelte aks. Rut forstår sin plass og hun begynner med det lille.

Vi lærer derav at det alltid er noen som sanker etter høstfol­kene. Hvilket ansvar har da ikke høstfolkene, når de drøfter Guds Ord sammen, at de da ikke strides så de fyller en stakkars Rut som hører på med fordervelse.