Troens rettferdighet.

Loven har ikke noe med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved. Gal. 3, 12. Men vi vet at ingen blir rettferdiggjort ved lovgjerninger. Det må troens gjerninger til. Men de kommer vi ikke til før vi har mistet tilliten til oss selv; men da oppnår vi løftet. Derfor tar apostelen fram Abraham som forbilde. Og vi vet at han fikk ikke Isak så lenge han hadde noe hos seg selv eller Sara å stole på. Han måtte vente til de ble utlevd. Da var de blitt så skrøpelige at Guds kraft kunne fullkommes i dem. Da oppnådde de løftet. Det ble ved tro, og hans tro ble regnet ham til rettferdighet. Ja, der kan du se, sier du, han var nok ikke så rettferdig han heller, det ble bare tilregnet ham. Når du sier slik, mener du da at Abraham skulle regne som om han hadde Isak, uten å ha ham? Eller gjorde han det? Ja, forsåvidt; for når han fikk løftet, så trodde han; men han hadde jo ikke Isak. 1. Mos. 15, 1-6. Men han visste det var bare et tidsspørsmål når han fikk ham, og det at han fikk ham, var et bevis på at han trodde. Vi ser at den tilregnede rettferdighet betød ikke noe på liksom. Men det betød at det personlig skulle gå i oppfyllelse. Derfor er Isak løftets sønn som han virkelig fikk ved å tro, når han ikke mer hadde tillit til seg selv eller Sara. Det er Abrahams tro, og de som har Abrahams tro, de er Abrahams barn, arvinger til løftene.

Løftene har vi fått ved Jesus. Han skal gi oss rett over vår motstander «Djevelen». Han skal mette oss med rettferdighet - med Bergprekenen. Umulig, sier du, idet du kjenner på din egen kraft og elendighet. Nei, Abraham trodde Gud, og det var vel like så umulig, og det ble regnet ham til rettferdighet. Ja, det måtte da være at det ble tilregnet meg da, sier du. Uten at det går i oppfyllelse mener du? Uten at du i gjerning og sannhet lever Bergprekenen? Nei, da har du ikke Abrahams tro, for det gikk i oppfyllelse på ham. Men de fleste ser på seg selv og så blir de svake i troen. Han gav Gud æren. Slik og med deg. Når du mister tilliten til deg selv, men tror på ham som har gitt løftet, at han er mektig til å gjøre det, da skal din tro regnes deg til rettferdighet. Du skal få se Guds herlighet. Da er det bare et tidsspørsmål når det personlig går i oppfyllelse på deg.

Det en kan prestere i egen kraft, blir i beste fall en «Ismael». Den kjærligheten og barmhjertigheten og godheten stikker ikke dypt. Men det en får ved troen, er sannhet helt igjennom. Det blir guddommelig natur. 2. Pet. 1, 4.