Løst fra loven.

Men nå er vi løst fra loven, idet vi er død fra det som vi var fanget under, så vi tjener i Åndens nye vesen og ikke i bokstavens gamle vesen. Rom. 7, 6. Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er legt. 1. Pet. 2, 24.

Det er to måter å bli løst fra loven på. Den ene måte er at loven tas vekk. Og slik regner mange at Jesus gjorde, og at vi på den måten blir løst fra loven. Men vi ser ut av det som før er skrevet, at det må være galt. Den andre måte er at vi oppfyller loven. Rom. 8, 4.

La oss gå tilbake til eksemplet med tyven. Hans ønske er å bli løst fra loven om tyveri. Ved den straffes han og føler seg fordømt. Nå tas loven om tyveri vekk, og han blir fri og lykkelig. Slik fryder mange seg over å være løst fra loven. Men han slutter ikke å stjele, og de fleste slutter ikke med vrede, baktalelse, havesyke, bekymring, forfengelighet, osv. Men når de allikevel kan glede seg, så forstår vi at de ikke har godt sinnelag.

Det stod i teksten: Nå er vi løst fra loven, idet vi er død fra det vi var fanget under. Tyven er fanget under stjelesyken - kleptomani. Ved å dø bort fra det som han er fanget under - altså slutte å stjele. blir han løst fra loven. Da har han ikke mere bryderi av den. Tvert imot, den er hans venn, den blir ham til ros. Da kan han i sannhet glede seg. En som har godt sinnelag, kan aldri glede seg uten at synden kommer vekk. Og kun mennesker med det sinnelag har betingelse for å forstå skriftene rett. De andre forvrenger dem til sin egen undergang.

Derfor døde ikke Jesus bare for at vi skulle få tilgivelse for synden; men det står i teksten: For at vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten. Sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. Rom. 6, 10-11.

Døden over synden kalles for Kristi død. Det var han som kom med den. Og Paulus sier at han alltid ombar den med seg i legemet, for at Jesu liv skulle åpenbares i hans legeme. 2. Kor. 4, 10-11.

Istedenfor at han før tok seg sammen for å holde loven, så hengav han seg - sin selvtillit, ære, herskesyke, havesyke, vrede, bekymring, osv. i Kristi død, forat det motsatte - Jesu liv - skulle åpenbares i hans dødelige kjød. Det gjorde han stadig, fordi han ved Guds lys stadig fikk se mere av seg selv. Han avdøde fra synden, og levde for rettferdigheten. På den måten ble han løst fra loven. Den frigjørelse vi får igjennom døden, blir fullkommen. Dette blir ikke et trelleliv; men å ta seg sammen etter kjødet for å holde loven, det blir trelleliv.

Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, fiendskap, kiv, avind, vrede, partier, osv. Om dette sier jeg eder, at de som gjør sådant skal ikke arve Guds rike. Ja, men om jeg ber om tilgivelse da, sier du. Ja vel, men Paulus’ ord står fast for det: De som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike. Ber du om tilgivelse, må du jo også slutte med å gjøre det. Ja, men jeg makter det ikke, sier du. Nei, det er derfor du skal tro på Jesus, og du er uten unnskyldning, hvem du enn er, hvis du har hørt evangeliet om Jesus, som kom «full av nåde og sannhet».

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet; mot slike er loven ikke. Gal. 5, 19-23. Slike er altså løst fra loven, og det forstår vi er den rette måte å bli løst på.