Gav avkall på å være Gud lik.

«Han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik, men av seg selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, og ble mennesker lik*) (dansk overs.), og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, så han ble lydig inntil døden, ja korsets død. Derfor har og Gud høyt opphøyet ham . . .» Fil. 2, 6-9.

Sønnen var Faderen lik fra evighet av, og ved Sønnen var det at alle ting ble til. Kol. 1, 15-17. Men for å frelse oss, for å sone for vår synd, og for å bane en vei for oss like inn i helligdommen, gav han avkall på å være Gud lik, og ble i stedet «i alle ting sine brødre lik.» Hebr. 2, 17.

I sine kjøds dager var han altså ikke lik Faderen, men lik sine brødre. Da han til slutt ble fullendt, Hebr. 5, 9 og 10, ble han igjen lik Faderen. —

*) Dette ord, som både her og i Rom. 8, 3 er oversatt med «lignelse», er i Rom. 5, 14 og 6, 5 overs. med «likhet».