Unnfangelsen og fødselen.

«Men med Jesu Kristi fødsel gikk det således til: Da hans mor Maria var trolovet med Josef, viste det seg, før de var kommet sammen, at hun var fruktsommelig ved den Hellige Ånd». Matt. 1, 18. «For det som er avlet i henne er av den Hellige Ånd.» Vers 20. «Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde.» Luk. 2, 6.

Han ble unnfanget av den Hellige Ånd og født av jomfru Maria. Underet lå i unnfangelsen. Fødselen var naturlig.

Vi får i Rom. 1, 1-4 kort og grei beskjed. Guds evangelium om hans Sønn inneholder to hovedpunkter:

På samme måten står det i Rom. 9, 5: «De som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.»

Det er just dette som er det usigelig store og gåtefulle, at han påtok seg vårt kjød, og dermed vår synd, for aldeles å beseire og tilintetgjøre den. Eller, om du vil: han gikk inn i den sterkes hus, som hverken loven eller profetene kunne rå med, og overvant den sterke! Halleluja! Slik som det står så tydelig og dyrebart i Hebr. 2, 14:

«Eftersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, forat han ved døden kunne gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen.»

O, hvor stort og herlig og vidunderlig dette er! At han som lekte for Faderens åsyn, og som da ikke visste av synd, fornedret seg så dypt at han ikledde seg dette kjød som vi har del i, slik at synden kunne bli fordømt der!

Dette skal vi høylove ham for alle vårt livs dager og gjennom evigheten lang!