Fruktene.

Den enkleste og påliteligste og mest lettfattelige lære som finnes på jorden, er denne:

«Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver! Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler? Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter. Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter o.s.v.» Matt. 7, 15-29.

Det lar seg ikke godt gjøre å være uenig i denne lære!?

Gjennem 30 år har jeg nu hatt rikelig anledning til å iaktta og nyte fruktene av dette lys over Kristus åpenbaret i kjød, og fruktene av deres liv som tror på dette lys og denne kunnskap, som tror på de skriftsteder som taler derom.

Og i sannhet må jeg vidne og si at denne forkynnelse har båret rike og gode frukter i og ved disse gudhengivne menn og kvinner. Det er ved Guds nåde blitt en dyrebar «vindrue»-høst og «fiken»-høst! Altså må deres forkynnelse være god. De må selv nødvendigvis være gode trær, være «vinranker» og «fikentrær». Å motsi dette er for drøyt.

Hvilke frukter har så både jeg og andre, både venner og fiender iakttatt? Mange sjelers frelse, enkeltvis, små vekkelser, store vekkelser, vekkelse for syndere og vekkelse for troende, vekkelser blant voksne og vekkelser blant barn. Åndsutgytelser land og strand rundt, helbredelser, oppgjør av gamle saker, seirende liv!

Hva mere? Brødre reise ut som Ordets forkynnere uten lønn, uten misjonsforeninger til å støtte seg, uten å ta opp kollekt til seg selv eller til virksomheten, levende og seirende i tro til Gud. Ja, slik at de har gitt sjelene både evangeliet og jordisk hjelp atpå kjøpet.

Hva mere? Omvendte mennesker er kommet nesten fra alle mulige slags forsamlinger for å få mat for sine forsultne sjeler. Deres vidnesbyrd har vært som så: «Jeg måtte ha næring for min hungrige sjel, jeg holdt det ikke ut lenger, jeg skjønte at det måtte være noe mere å få, jeg sa det til våre ledere, men de kunne ikke hjelpe meg.» Ja, alle vegne har vi hørt sådanne vidnesbyrd. Og så har de prist seg usigelig lykkelige forat de ved Guds nåde og godhet, og ved hans underfulle styrelse, er blitt forunt å få høre noe så godt og virkningsfullt. Dette er vidnefast i himmelen og på jorden. En sky av vidner kan stå opp idag og avlegge sådant vidnesbyrd. Slik har det nu lydt for våre ører på mangfoldige dialekter gjennom mangfoldige år!

Hva mere? Jo, som rimelig kan være, et inderlig velsignet og dyrebart samfunn mellom alle dem som av hjertet tror på og lever efter denne forkynnelse, og det uten bistand av noe menneskeverk, ved Guds nåde og verk alene! Ved den Hellige Ånds virkninger: Ære være Gud!

Hva mere? Avleggelse av synd under alle former og skikkelser, i alle deler! Åndens frukter: Kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet. trofasthet, saktmodighet, avholdenhet, rettferdighet, upartiskhet, sanndruhet, de største være som de minste i praksis, barmhjertighet, tålmodighet, visdom og forstand, råd og styrke, oppofrelse og gavmildhet, nidkjærhet, fasthet, lide urett med glede, ydmykhet og underordnelse, avleggelse av forfengelighet og havesyke, gudsfrykt med nøysomhet o.s.v., o.s.v. — Alt sammen i tiltagende grad. — —

Hva tykkes deg, kjære leser? Hva slags tre? Hvis du er aldri så lite oppriktig, da nødes du til å si (selv om du tidligere var betalt for å si det motsatte): Det må i sannhet være et godt tre. Og denne din dom er selvfølgelig riktig. For hva skulle vi ellers gjøre med Jesu egne ord i Matt. 7?

Og jeg for min del vil si: Gid hvert menneske på jorden fikk nyte sådan frukt!!! Det er dem alle vel unt! —