Avslutning.

Hverken i tid eller evighet vil vi noensinne bli ferdige med å samtale om og lovsynge dette visdomsfulle, innholdsrike og nåderike frelsesverk. All Guds visdom er samlet i dette verk.

Intet under at overfladiske mennesker, som ligger under for både det ene og det annet, ikke hverken kan forstå det eller vil forstå det. Hva skulle de vel gjort med det?

Men den som frykter og elsker Gud av hele sitt hjerte, han skal forstå det. Og han har bruk for å forstå det. Hos en sådan vil denne kunnskap falle i god jord og bære frukt.

Efter å ha fått lys over Kristus åpenbaret i kjød, kan man forstå og finne mening i et sådant vers som Luk. 6, 12: «Og det skjedde i de dager at han gikk opp i fjellet for å bede, og han var der hele natten i bønn til Gud.» Dette var ikke i Getsemane. Her kjempet han altså ennu lenger enn i Getsemane. Hvorfor slik kamp og møye? Han som var Guds Sønn! Fordi han hadde gitt avkall på å være Gud lik, og i stedet var blitt oss, sine brødre, lik i alle ting. Fordi han for vår skyld bar vår synd i sitt kjød, forat all synd skulle bli fordømt der. —

Tenk — at han ville det! at han gjorde det, at han var tro inntil døden, ja korsets død! at han ville gå så dypt ned! at han ville lide slik i ca. 30 år!!!

For en fylde det FOR HAM måtte ligge i de ord:

Det er fullbragt!