Den store hemmelighet.

«Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Han som ble åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd . . .» 1. Tim. 3, 16.

«Ett kjød. Denne hemmelighet er stor.» Ef. 5, 31 og 32.

At denne hemmelighet er stor, det må alle bekjenne, sier apostelen. Vær nu ærlig, kjære leser, og bekjenn! Hvis du ikke er istand til å forstå det (tro det!), da gjør ikke som noen dessverre har gjort, idet de har advart mot og fordømt både denne vidunderlige og kraftig oppbyggelige sannhet og dem som denne sannhet ved Guds nåde og godhet er blitt åpenbaret for.

Når Paulus sier at dette er en stor gudsfryktens hemmelighet, da bør enhver især, som ikke forstår denne hemmelighet, være så ydmyk at han erkjenner at grunnen til at han ikke kan (eller vil) begripe den, må være at han er for lite gudfryktig. —

Ved Herrens frykt viker man fra det onde. Man er ikke så levende. interessert i å vike fra det onde, at man har bruk for den ekstra store trøst og hjelp dertil, som åpenbaringen av denne store og dyrebare hemmelighet gir så rikelig. Derfor behager det ikke Gud å åpenbare den for sådanne. Det vil de bli en feilaktig husholdning. Men Guds husholdning feiler nok ikke.

De fleste vil så allikevel ikke vandre efter i Kristi fotspor, og hva skulle de da med et sådant lys? Åpenbarelsen av denne store hemmelighet er nøkkelen til et seirende liv.

I og ved dette lys forstår man klart helliggjørelsens vei. —