Mon vi er større enn Kristus?

Skriften sier oss med all tydelighet at vi både kan og skal seire over synden. I Åpenbaringens bok leser vi om fremtidige ting, om de som hadde nådd målet, om de som i denne verden hadde fulgt Lammet overalt. De hadde seiret over synden og var uten lyte.

Når vi kan seire med synd i kjødet, 1. Joh. 1, 8, hva skulle vi da tenke og si om Kristus hvis han uten synd i kjødet måtte kjempe så forferdelig for å unngå å synde! Hebr. 5, 7. I så tilfelle måtte vi da (de som det står om i Åp. 14, 5) gjøre det bedre enn han, og således være større enn han.

Hvilken meningsløshet!!!

Hvor meningsløst å be oss om å følge efter i hans fotspor, hvis han i sitt kjøds dager hadde hatt et eller annet slags hellig kjød, hvis han ikke hadde hatt noen menneskelig vilje å overvinne, hvis han ikke den gang var sine brødre lik i alle ting.

Da måtte vi — når vi seiret — nødvendigvis ha gjort det bedre enn han. Hvis en svak vinner samme seier som en sterk, da er den svake størst ære verd. At en kjempe kan knuse en mygg, det er intet mesterverk! Og det behøver han ingen voldsom kamp for å greie!

Menneskene kan nok tale og handle meningsløst, men Guds ord, og hans verk, er det full mening i! Denne fulle mening er: Samme Åndens kraft (derfor har han sendt Ånden) til med det samme kjød å vandre i samme spor, samme Åndens kraft til å overvinne samme vanskelighet.

Han, den førstefødte og ypperste blant mange brødre, foran — som forløper — og så vi, hans brødre i ånd og sannhet, efter den samme vei! Hvor meningsfullt! Lovet være Gud i tid og evighet!

Hvor usigelig stor han blir for oss!!!??? — — — Og hvor usigelig god han er, som virkelig i sannhet vil la oss få del i denne hans storhet og herlighet!

Hvilket menneske — som i sannhet har fått sine øyne opplatt for denne hans storhet og godhet og herlighet, og for dette vårt høyhellige kall — skulle ikke med glede og takknemlig, villig og kvikt forlate og oppgi alt i denne verden, for resten av sine dager trofast å følge i Lammets spor!

Nei, vi er nok ikke større enn Kristus, nei! Men tenk du, at vi ved gudsfrykt, Hebr. 5, 7-9, kan få del i hans storhet. —