«Prøvd i alt i likhet med oss.»

«For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter (nei, takk og lov og pris!), men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd (en dansk overs.: uten å synde).» Hebr. 4, 15.

Fristelse er ikke synd. Altså ble han fristet akkurat som vi fristes. «Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst.» Jak. 1, 14. Vi har alle en lyst til å gjøre vår egen vilje, og fristes til dette. En sådan lyst hadde også. Jesus, fordi han selv frivillig hadde fått del i samme kjød som oss.

Hvis han ikke hadde del i samme kjød, hvis han ikke hadde en slik menneskelig lyst og vilje, da er Hebr. 4, 15 aldeles feilaktig. Da måtte Hebr. 4, 15 og 16 lydt som så:

«Men han er dog ikke prøvd i noe som helst i likhet med oss; for med ham var det på en helt annen måte enn med oss; for han hadde hverken kjød eller egenvilje som oss. Og derfor nytter det heller ikke for oss å tenke på noe sådant som å få nåde til å følge i hans fotspor, men vi må heller så meget mere hvile i forsoningen, i den fulle visshet om syndenes forlatelse.»

Enten — eller. Enten er det riktig som Skriften sier, at han ble sine brødre lik i alle ting, og så kan og skal vi — som Skriften alle vegne tydelig uttrykker — ved tro, i åndens kraft, følge efter i de samme fotspor, og seire over synden likesom han seiret over synden, eller så var det på en helt annen måte med ham, så det er umulig for noen av oss å seire over synden, eller å følge i hans fotspor, og skriftens mangfoldige og allsidige ord om dette må da være feilaktige! Disse dyrebare ord må da bare være noen pene «glansbilleder»!

Men sannheter er det! Lovet være Gud!