«Mitt kjød som jeg vil gi for verdens liv.»

Dette er dobbelt. Hans kjød, som han stadig ofret og gav for å bane den nye og levende vei, og for til slutt å bli en soning for all verdens synd, det var hans egen vilje som menneske, det var den vilje som han påtok seg i og ved det at han ble født av en kvinne, den vilje som han stadig fornektet for alltid å kunne gjøre Faderens vilje.

Men da han til sist hang på Golgata kors, og hans løp var fullendt og hans verk fullbragt, og hans blod ble utgydt — da var all egenvilje fornektet og dødet, all synd i kjødet fordømt, og da var det hans legeme og blod som han gav for verdens liv. —