Vårt gamle menneske ble korsfestet.

«Da vi jo vet dette at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at syndelegemet skulle bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden». Rom. 6, 6. «Da vi jo vet dette», sier Paulus til menigheten i Rom. Men hvem kan man vel skrive slik til idag? Hvem vet vel i sannhet at hans gamle menneske ble korsfestet med Kristus?

Men det er altså dette som nå ligger meg på hjertet, at så mange som mulig nettopp måtte få denne kunnskap, denne forståelse, og denne erfaring. Hvorfor? Fordi den er så kolossalt virkningsfull!

Den gang Kristus ble korsfestet, da ble vårt gamle menneske korsfestet med ham. Det var jo, menneskelig talt, ikke flere som ble naglet til det samme kors på Golgata. Hvorledes kunne da vårt gamle menneske selvsamme gang bli naglet til det samme kors? Ja, endog før vårt gamle menneske så dagens lys? Jo, derved at Jesus virkelig ble menneskesønn, og derved virkelig fikk kjød og blod og egenvilje som oss.

Denne egenvilje overvant, eller fordømte, han; og således regner Faderen at det var vårt gamle menneske som ble korsfestet med ham, at vi døde i og ved Kristi legeme. Salig hver den som får sine øyne opplatt for dette! Han har funnet hemmeligheten i evangeliet, nøklen til all seier og herlighet!

Korsfestelsen av vårt gamle menneske, som Jesus fullbrakte på Golgata, skal nå virkeliggjøres i hver enkelt av oss. Hva menes det så med vårt gamle menneske? Jo, at vårt sinn er forbundet med det vi vet er synd, og at vårt legeme utfører dette. Dette kan og skal korsfestes eller avlegges. Ef. 4, 22. Kol. 3, 8. Det vi idag ikke vet er synd, det kan vi selvfølgelig heller ikke idag korsfeste eller avlegge. Det ville jo være meningsløst. Men så snart vi får lys over det, da kan og skal det korsfestes eller avlegges.

Alt som heter å synde bevisst, kommer fra det gamle menneske. Derfor er en fullstendig avleggelse av det gamle menneske det samme som full seier over bevisst synd, så langt som lyset når. —