Har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.

Hva er det altså som blir korsfestet? «Kjødet med dets lyster og begjæringer», sier Paulus, den visdomsfulle lærer i tro og sannhet. Hva er det som blir virkningsløst? Kjødet. Hva slags gjerninger opphører derved? Kjødets gjerninger. De som han nettopp har nevnt ovenfor i vers 19—21:

«Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; om dette sier jeg eder forut likesom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike».

Ordene «såsom» og «annet slikt» sier oss at kjødets gjerninger omfatter meget mer, at de ovennevnte gjerninger kun er noen eksempler. La oss nevne noen andre alminnelige kjødets gjerninger: løgn, tyveri, smiger, hykleri, baktalelse, urettferdighet, ubarmhjertighet, utålmodighet, uforsonlighet, knurr og klage, forfengelighet, æresyke, havesyke, mistanke.

Hvor er grensen? Grensen for hver enkelt person, er det lys hver enkelt selv har i det gitte øyeblikk, hans egen samvittighet. Det man gjør mot bedre vitende, det er kjødets gjerninger eller det gamle menneskes gjerninger. «Lyv ikke mot hverandre I som har avklædd eder det gamle menneske med dets gjerninger». Kol. 3, 9.

Når man f. eks. blir sint for at noe faller ned eller går i stykker, eller om man smigrer for den rike i håp om å få gaver av ham, da viser dette at kjødet ikke er korsfestet, at det gamle menneske ikke er avlagt, hvis man da vet at vrede og smiger er synd, hvilket man jo i alminnelighet vet. —