Akte seg virkelig død for synden.

«Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus». Rom. 6, 11.

Man må ikke oppfatte dette «som», som om det var sagt at det ikke er en virkelig død det her er tale om. Ordet «som» står ikke i grunnteksten. Hvis vi tror at det menes at vi skal være virkelig levende for Gud, så må vi også tro at vi skal være virkelig døde for synden.

Ordene «som døde» skal bety: som virkelig døde, eller som de som i sannhet er døde. Dette er nettopp saken — både i dette tilfelle, og med kristendommen i det hele tatt — at det blir noe virkelig av det! Når man er mere eller mindre vantro, hvilket de fleste dessverre er, ligger det nær til å lese «som døde» som om det sto «liksom døde».

Her ligger «hunden» begravet; for å forsøke å være død, liksom være død, det har tusenvis funnet å være forgjeves, og det med rette. Og fordi de ikke har fått tak i hemmeligheten ved å tro seg virkelig død med Kristus, har de oppgitt noen gang å få full seier over all synd.

Hvorledes er det altså at et menneske kan få virkeliggjort dette å bli korsfestet med Kristus? Ene og alene ved tro! Ved tro på det fullbrakte verk, ved tro på at vår egen virkelige død for synden hørte med til det fullbrakte verk, ved tro på de skriftsteder som gjelder denne sak. Denne troens hemmelighet gjelder det å bevare i en ren samvittighet.

Altså: ikke «på liksom» — men virkelig. —