Døpt til hans død.

«Eller vet I ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?» Rom. 6, 3. Nei, det er det nok dessverre ikke mange som vet. De fleste vet ikke annet enn at de ble døpt for å kunne si at de var døpt. Det var alene noe som skulle gjøres for at det skulle være gjort.

Men dåpen er jo en god samvittighets pakt med Gud. 1. Pet. 3, 21. Den som blir døpt, gjør en pakt, eller kontrakt, med Gud. Om hva da? Om å dø fra alt sitt eget, om alle sitt livs dager å holde kjødet med dets lyster og begjæringer korsfestet, om at all egenvilje skal være dødsdømt, og alltid trofast hengis i døden så snart den melder seg. Om at det gamle menneske skal avlegges, og forbli å være avlagt, slik at man kan vandre i et nytt levnet. Ellers kan man umulig greie det. —

«Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde, ved Faderens herlighet, således skal også vi vandre i et nytt levnet». Rom. 6, 4.

Vi blir døpt til ham som døde for oss. Og vi blir døpt til å dø selv: til å dø fra oss selv, og synden, på Golgata kors. —