Gjort lik med ham i hans død.

«Og kjenne samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død». Fil. 3, 10. «For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans oppstandelse». Rom. 6, 5.

De lidelser som gjør oss lik med ham i hans død, det er de lidelser som er nevnt under II i 13. kapitel, lidelsene ved å fornekte seg selv, ved at egenviljen lider korsdøden.

Herlighetsglansen i de dødes oppstandelse blir jo høyst forskjellig. 1. Kor. 15, 41 og 42. Den står nøyaktig i forhold til hvor meget vi her i nådetiden er blitt forenet med ham ved likheten med hans død. Paulus hadde grepet forferdelig meget av Kristuslivet. Hva han ikke hadde grepet, det var den fulle og hele forening med Kristus i hans død. Dette jaget han etter å gripe! Det bør vi også gjøre. —

Når vi trofast, fra dag til dag og fra år til år, regner oss korsfestet med Kristus — forblir på korset — da inntrer virkelig litt etter litt en død over synden. Vi blir likedannet med Kristus, på korset. Og i samme grad som vi blir likedannet med ham der, blir ånden i vårt indre likedannet med hans herlighetsliv.

I de dødes oppstandelse får vi da et herlighetslegeme som tilsvarer det herlighetsliv som vår ånd har fått del i mens vi var her i vårt kjøds dager, ettersom vi da ble gjort lik med ham i hans død.

Dødslikheten blir livslikheten. —

Når det ikke virkelig inntrer noen sådan død i vårt liv, da kommer dette virkelig av at vi ikke virkelig tror på noen sådan død. —