Forat vi skal avdø fra våre synder.

«Han som bar våre synder i sitt legeme (svensk overs.) opp på treet, for at vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten . . .» 1. Pet. 2, 24. At Kristus døde, er én ting; men at vi skal avdø, det er noe helt annet. Men just derfor var det Kristus døde, sier Peter. Hvorledes kan vi nå i levende live avdø? Jo, derved at vi akter oss korsfestet med ham, korsfestet for alt det som står Guds vilje, sinn og vesen, godhet og rettferdighet imot — således at vi uhindret kan leve for rettferdigheten, som Peter uttrykker det.

Når vi først er kommet opp på korset, og dernest trofast forblir der (ikke stiger ned av korset igjen) — da vil vi sikkert avdø fra synden. Det er sant nok det som man ofte i vantro sier, at man synder så lenge man lever, når man bare tolker det rett: så lenge man lever selv, så lenge man ikke er korsfestet med Kristus, så lenge synder man, og kan ikke annet.

Men nå er det altså anledning til ved tro å dø mens man lever, eller å avdø fra synden. «Vi som er avdød fra synden, hvorledes skulle vi ennå leve i den?» Rom. 6, 2.