Fornekte seg selv.

«Da sa Jesus til sine disipler: Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg». Matt. 16, 24. «Og han sa til alle: Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg». Luk. 9, 23.

Vi ser herav at det ikke er noen selvfølge å etterfølge Kristus, selv om man er omvendt. Det er, tvert imot, et meget stort spørsmål endog etter at man er blitt hans disippel. Men hvis noen virkelig vil følge ham etter, da får han her grei beskjed om hva han må gjøre, hvis det skal lykkes.

Det store spørsmål så lenge vi er her til huse, det er og blir hva vi gjør med egenviljen vår. Det er dette alt dreier seg om! Vi har alle en kolossal og mangfoldig egenvilje, som står Guds vilje imot. Det er da innlysende at ikke begge disse motstridende viljer kan skje samtidig. Gjør jeg min egen vilje, da bryter jeg Guds vilje. Gjør jeg Guds vilje, da har jeg også brutt, eller fornektet, eller korsfestet, min egen vilje.

Vil jeg gå den samme vei som Jesus har gått, den vei han har banet, da må jeg hver dag fornekte min egen vilje og ta opp det kors hvortil min egenvilje skal nagles; for det gjorde Jesus. Slik er hans fotspor.

Både Kristi lidelser og hans etterfølgeres lidelser er av tre slags. I. Legemlige lidelser. II. Han led idet han ble fristet. Hebr. 2, 18 og 5, 7. Altså lidelser ved å fornekte egenviljen. III. Lidelser over alle som ikke ville motta hans ord og hans frelse.

Kristus levet som korsfestet hele sitt liv. Hebr. 12, 2. Han er Mesteren i dette. Og han lærer det fra seg til sine disipler. Når det heter at Kristus fordømte synden i kjødet, Rom. 8, 3, da betyr dette nettopp at han fornektet eller fordømte egenviljen, så denne aldri kom til utførelse.

Å være korsfestet med Kristus, det vil også si at man i praksis, i det daglige liv, uavlatelig sier «nei, nei» og atter «nei» hver gang man fristes. Å samtykke og si «ja, ja», det ville være å stige ned av korset.

Vi skal gjennom allehånde fristelser inn til livet. Det blir det samme som en stadig servering av «nei» til all egenvilje. Her gjelder det å være trofast, og ikke gjøre noen unntagelser, samt aldri å bli trett av å si «nei». —