Guds fullmektige

«Etter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er blitt meg betrodd.» 1.Tim.1:11. Tenk å være en betrodd medarbeider av Kristus. Slike tvers igjennom trofaste mennesker er alltid salige. De har glede og fred i sin tro, fordi de har lært Faderens hjerte å kjenne. Jesus kunne akte Paulus tro i det han satte ham til tjenesten, og han ble en Guds medarbeider. Gud oppreiser sine medarbeidere fra sitt akerland. De har en husholdning med de mennesker de betjener, og de forstår hva menigheten trenger. De tjener slik at de hellige kan vokse fram til å bli en pryd for Kristi lære.

Gud setter prøver på sine tjenere – ofte i forbindelse med ære og makt. Består man disse prøver, kan Gud betro slike mennesker uhyre viktige ting. Det er veldig stor forskjell på de som er betrodde og de som ikke er det.

«Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas’ sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen. Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» Matt.16:16-19.

De profetiske ord kom rett ut fra Peters hjerte. Da kom den samme profetiske Ånd over Jesus, og han ville bygge sin menighet på den profetiske Ånd som Peter var i. Nøklene til himlenes rike er i menigheten også i dag. Det går ut usynlige, guddommelige virkninger fra et slikt menneskes liv. Det kommer ingen forbi. Slike personer er blitt Guds fullmektige – de forstår Guds vilje og handler ut fra Herrens råd og Åndens virkninger. Her kreves en usvikelig troskap og renhet fra alt som smaker av å søke sitt eget. Derfor har de makt i sin ånd – en usynlig åndelig makt – til å binde og til å løse mennesker. Bindes noen, blir det «svart skjerm», og åndelig talt vet de ikke hvor de går. De kan kun løses igjen av en av Guds fullmektige. Da strømmer lyset igjen inn i dem. Kjødelige personer kan ikke ha en slik makt, det ville vært uhyggelig. Det er veldig klokt å ydmyke seg og innordne seg under det trofaste Guds menn sier – slike som kjenner Guds hjerte i en slik grad at de kan formane i Kristi sted. De har skilt det edle fra det uedle og er blitt som Guds munn. «Derfor sier Herren: Hvis du vender om, så vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn. Hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn. De skal igjen vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.» Jer.15:19.

Vi må ha et øre for det som rører seg i Åndens verden og i ydmykhet akte de andre større enn oss selv. I en menighet hvor det er slike brødre, vil menigheten vokse fram. De gleder seg over og styrker dem som vokser fram fra Guds akerland. De er rene fra bebreidelse og anklage, og de arbeider i stor kjærlighet og utholdenhet med fårene, alt etter som de ser Gud åpner for den enkelte av dem. Gud kjente jo vårt sinnelag og gav sitt kall før han la grunnvollen for denne jorden. Det tilhører hans forutviten og forsyn.

David var en mann etter Guds hjerte. Legg merke til hvordan han vernet Israel og totalt tilintetgjorde sine fiender. I Salme 101 kan vi lese Davids regjeringsmanifest:

«Av David. En salme. Om miskunn og rett vil jeg synge. Deg, Herre, vil jeg lovsynge. Jeg vil gi akt på den rettskafnes vei. Når vil du komme til meg? I mitt hjertes uskyld vil jeg ferdes i mitt hus. Jeg vil ikke sette meg fore noe nidingsverk. Uhederlige krokveier hater jeg, de skal ikke få henge ved meg. Et falskt hjerte skal vike fra meg, det onde vil jeg ikke vite av. Den som hemmelig baktaler sin neste, ham vil jeg utrydde. Den som har stolte øyne og et oppblåst hjerte, ham vil jeg ikke tåle. Mine øyne ser etter de trofaste i landet, for at de kan bo hos meg. Den som ferdes på den rettskafnes vei, han skal tjene meg. Ingen som farer med svik, skal bo i mitt hus. Den som taler løgn, skal ikke bli stående for mine øyne. Hver morgen vil jeg gjøre ende på de ugudelige i landet, for å utrydde av Herrens stad alle dem som gjør urett.» Den samme nidkjærhet for å utrydde synden bør være i Herrens tjenere i dag. Da vil det alltid, selv i tidens mørke, være en Herrens lampe som brenner til glede for oppriktige sjeler.