Drive bort – treghet

«Derfor må vi så meget mer holde fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive bort fra det.» Heb.2:1. På livets seilas kan man lett drive bort fra det man har hørt, og noen har lidd skipbrudd på sin tro. Tenk på alt det Guds ord som er blitt talt for å fri oss ut fra verdensånden og vår egoisme. Å drive bort fra Guds ord er skjebnesvangert.

«For når det ord som ble talt gjennom engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? Denne frelse, som først ble forkynt av Herren, ble stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham. Og Gud selv vitnet med, både ved tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å gi Den Hellige Ånd etter sin vilje.» Heb.2:1-4. Dette dreier seg om den frelse Jesus kom med som yppersteprest i den nye pakt. I den gamle pakt var jo ofrene utenfor legemet ved alle slags dyreoffer. Nå kan vi nærme oss Gud i håp om at vi ikke skal synde mer. Vi kan få nåde til hjelp i rette tid. Det er den nye pakt.

«Men han har et prestedømme som ikke kan forandres, fordi han blir ved til evig tid. Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.» Heb.7:24-25. Dette er altså vårt levende håp.

«Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.» Heb.10:5-7. Jesus gikk inn i Guds ord og ble selv et offer.

«Hvor meget mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud! Derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt.» Heb.9:14-15. Vi må bære oss selv fram som et offer – det er velbehagelig for Gud. Det er veldige ting vi kan komme til i den nye pakt. Ordet skal bli åpenbart i kjød.

Vi lever i de siste tider. Menneskene skal da ha gudsfryktens skinn, men de fornekter dens kraft. Slike skal vi vende oss ifra. Har du lagt deg dette skikkelig på hjertet? Hvorfor vil du ha samfunn med slike mennesker? Mange lærdomsvær har gått ut over verden. Allerede på apostlenes tid var disse virksomme. Alle har sin rot i syndens svik, som oftest i forbindelse med ære, penger eller hor. Dette er skjøgens arbeid. Det skal vi vende oss bort fra. Det er ingen allianse mellom oss og religiøse lærere. Skulle det også framstå slike blant oss, må vi vende oss fra dem. Uten det kan vi ikke fullføre vår ferd i gudsfrykt.

«Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere. Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve.» Rom.8:10-13.

Det er klart at det betyr noe hvor du er og hva du gjør med legemet ditt. Når du går i verdslige selskap, på kino, diskotek og så videre, er du der på grunn av at legemet ditt er dødt på grunn av synd? Tar du deg da i vare for at synden ikke skal få makt i deg? Her må den enkelte svare for seg selv og være sann innfor Gud. Vi skal ikke legge menneskene inn under lover og regler. Vårt kall er å frigjøres fra synden. Lystene bor jo i legemet, og får legemet sin vilje, kommer lystene til makt i legemet. Da er vi i kjødet, og da skal vi dø. Det er dersom vi døder legemets gjerninger ved Ånden at vi skal leve. Ingen må forville seg bort fra disse frigjørende og herlige ord.

Den Ånd som skal levendegjøre våre legemer bor bare i legemer som er korsfestet med ham. «Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!» 1.Kor.6:19-20. Skal det være håp for vårt legeme, må legemet være et tempel for Den Hellige Ånd. Slike mennesker hører ikke seg selv til. De har oppgitt sin egenvilje i denne verden og lever for å gjøre Guds vilje. Ingen negativt ladede mennesker har et legeme som er dødt på grunn av synd. Ved den minste bagatell som går dem imot surner slike mennesker. Slike må omvende seg for å kunne bli med når Jesus kommer.

Ser du hvilket håp du har når legemet er dødt på grunn av synden? Ser du håpet både for din ånd og ditt legeme? «Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.» 2.Tim.3:14-17.

«Som kan gjøre deg vis til frelse» – vi trenger altså visdom for å bli frelst, slik at vi forstår frelsens vei i våre livsforhold. Derfor bør det stadig være en bønn i våre hjerter: «Kjære Gud, hva skal jeg gjøre? Jeg trenger visdom når det gjelder min frelse og menighetens vei.» Visdommen er bevegelig. Vårt kall er å bli dugelige til all god gjerning. «Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike: Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære.» 2.Tim.4:1-2.

Hvis det er mangel på krafts Ånd, blir det lett treghet på våre samvær. Det kommer inn en lunkenhet, og det hele blir vanemessig og forutsigbart. Man blir treg til å komme sammen og treg til å si noe. Det er ikke oppbyggelig. Vi skal forkynne Ordet og være rede i tide og utide. Ingen må leve for seg selv, men vi skal leve for ham og gjennom det leve for de andre. Vi har et ansvar i menigheten og om en ikke har noe annet på hjertet, er det rettferdig å takke. Hvordan kan man være med og bygge Kristi menighet hvis man ikke har en gnist og en glød for himlenes rike?

Ved krafts Ånd driver vi fienden tilbake til dens egne porter. Skal menigheten komme til tro på et seirende liv i Jesu etterfølgelse, trenges krafts Ånd! Krafts Ånd driver alt arbeid i menigheten framover. Det har vært altfor dårlig med krafts Ånd blant oss i mange år. Det er mye sindighet og visdom, og det er godt for oppbyggelsens del, men det må mer krafts Ånd til slik at ungdommen kommer til tro. Uten krafts Ånd mister man styrefart, og hvis ikke de styrer som er satt til det, er det nok av kjødelige mennesker som vil styre.

«Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, hans fange, men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft!» 2.Tim.1:8. Mange av de troende hadde kommet til liv og rikdom ved hans tjeneste, men likevel skammet de seg når han var så forrykende ivrig at han til og med kom i fengsel for sin ivers skyld. Bedre var det ikke med dem, men Paulus selv var ved godt mot. Det er ikke vanskelig å lide ondt når det skjer i Guds kraft. Vi må stå fast i det å lide ondt, slik at vi i våre livsforhold kan stråle av kraft og glede! Stefanus strålte av glede, og han så ufravendt opp mot himmelen! Timoteus manglet noe av denne krafts Ånd. Nådegaven måtte igjen opptennes. Det har med kjærligheten til Gud å gjøre at man kan leve et slikt opphøyet liv. De svake sider må vi vende mot Gud – og de sterke sider mot menigheten og menneskene rundt oss.

Det må komme en nidkjærhet over oss, slik at det blir mer handlekraft og iver. Guds navn er jo Nidkjær, og det er i den nidkjære Ånd vi kan fullføre hans ord. Det er en tro som bærer igjennom – den blir aldri trett og aldri lei. Hver morgen strømmer det en ny fylde inn i hjerte og sinn, men vi må jo åpne oss for den!

Vårt mål er å bli Kristi brud. Hun er kledd i solen og gleder seg som en helt til å løpe sin bane. Det trege må hates og dødes! Guds ord skal trenge igjennom så vi alltid har en renset sjel. Da blir det kraft, og vi kan tjene etter den nåde Gud gir.

Uten krafts Ånd blir det ofte mange greier i en menighet. Menigheten blir uten styringsfart, og møtene ofte lange og tunge. Lange taler uten kraft er veldig trettende for vennene. Kjør ikke etter sedvane og tradisjoner hvis det ikke er Guds Ånd som driver det. Vær fri og tjen Gud i din ånd – da vil han virke i deg både å virke og utrette til hans velbehag.

«Drag meg! Vi vil løpe etter deg! Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil fryde og glede oss i deg, vi vil prise din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.» Høys.1:4.