Formaning og irettesettelse

Når man skal formane sine venner, kan det lett klebe noe bebreidelse og anklage ved formaningen. Mange mennesker er blitt anklaget og bebreidet fra barnsben av. Kleber det da noe irritasjon eller anklage ved formaningen, vil de derfor straks merke det og lett lukke sitt hjerte. Formaningen bør derfor være helt ren fra all bebreidelse. Å formane er å løpe ved siden av en person med begeistrede og oppmuntrende tilrop. Det ligger dypt i slike menneskers hjerte at de vil hjelpe personen framover på veien.

Irettesettelse trenges av og til, og det er det også behov for, slik at ingen kommer inn på et sidespor. Vi trenger å våke over vår natur! Vi har lett for å bli tatt til fange av den annen lov i våre lemmer. Ånden kommer som en dommer – hør etter, hat og død det Ånden åpenbarer av ditt menneske. Da har vi en framtid. De som lever etter kjødet skal dø! Vi trenger kunnskapen om Kristus for å komme til liv og utvikling. Vi må være ydmyke for å finne vårt liv og miste det. Der syndelegemet ikke er blitt gjort til intet, kommer det jo fram og påvirker oss. Vi må ha et øre så Ånden kan tale til oss og virke slik at vi får mer lys over vår natur.

En profet må forholde folket deres synder. Ingen slike synder må komme inn i menigheten. Derfor trenger vi en kraftig forkynnelse.

Forgården er en stor misjonsmark. De som er der må vi ikke regne som utenfor. De ligger der som kornet i akset, og ved regn og sol modnes de ved menighetens varme og godhet. Vi ser jo hvordan ungdomsflokkene vokser fram. Vi må glede oss over dem selv om de gjør noe galt av og til.

Uten styring blir det tøylesløshet. Vennene bør føle at det er en god hånd som våker over dem. Noen må heves noe og andre må senkes noe. Dette må gjøres stille og rolig, slik at det blir en jevn vei. Forsvar ikke det som er galt selv om du vil forsvare broderskapet. Hjelp dem til rette, slik at det blir fredelig og velsignet.

Frelse går vanligvis sakte. Den tar i grunnen hele livet. Man kan føle at alt går så bra, men bare vent til du kommer hjem i dine daglige forhold. Du vil se at du har synd som vil virke inn idet du vil gjøre det gode. Regn deg ikke som én klump, som om det er ånd alt sammen. Du har også en sjel og et menneske. I livets forhold må vi være våkne for at det er noe som skal skilles ut fra vårt liv, slik at vi får helliggjørelse som frukt av vår gjerning.