Bevare forbindelsen med Gud

En Herrens tjener må bevare hjerteforbindelsen med Gud. Da Samuel skulle salve en av Isais sønner til konge, hadde han en annen tanke og forståelse, men han var vant til å høre etter hva Gud talte – helt fra barndommen hadde Samuel vært lydhør. Uten denne hørsomheten og lydigheten ville aldri David blitt konge. Samuels innstilling var: «Tal, din tjener hører!» Det er ikke vår egen smak og våre egne tanker som skal fram. Noen tror at kraften i vår tjeneste ligger i tilliten hos menneskene. Slik er det ikke. Vi skal tjene av den kraft Gud gir – der ligger tilliten! Dette er ikke den tillit man kan få fordi man snakker med og er god mot menneskene etter deres forståelse av kjærlighet og godhet. Er man trofast på dette punktet, vil menneskene kjenne at Gud har tillit til ens troskap!

Vi skjønner at det er ingen ringe straff å stoppe opp i sin vekst slik at man tjener for folket. Det finnes mennesker som i den nye pakts tid arbeider for å opprettholde Kristi legemes linjer i det ytre. Slike har ikke et alter å ete av der Gud taler. I alle Johan O. Smiths brever merkes det at han har forbindelse med Gud, og menighetens utvikling har fra Smiths dager gått surdeigens vei. Han hørte Åndens tale, og de som hørte ham kom til vekst. Tjen og lev slik at du er helt uavhengig av folkets gunst!

David holdt seg gjerne skjult i en hule, men når krigen kom, var han der akkurat i rette tid. Han ble en redsel for folket, han var en suveren taktiker. De visste aldri hvor de hadde ham. Slik er det også med Guds tjenere – de er som vinden. Man vet ikke hva som kommer, og de vet det ikke selv engang. De forstår å tjene Gud etter Åndens virkninger og blir svært lite forutsigbare for kjødelige mennesker.

Kjødelige mennesker skal ikke få opponere, ordne og greie i menigheten. De skal ikke inn i helligdommen. Holder de seg på sin plass, går det bra med dem, men de må lære ikke å gå utenfor sitt område. Vi må være krigsmenn og stå sammen i enhets ånd. La deg ikke influere av kjødelige mennesker, selv ikke dine aller nærmeste. Det er Herrens kriger vi fører, for Kristi skyld og ikke for oss selv. Derfor må det være klar lyd i basunen. Ledelsen i en lokalmenighet må stå sammen! La ingen ond mistanke komme inn. Da blir det mistillit. Én for alle og alle for én – slik må vi kjempe med lysets våpen. Da får ikke Satan noen makt. Kjødelige mennesker som går i menigheten må enten være lydige eller så må de gå. Det er en velsignelse om de går et annet sted hvis de ikke har hjertet på rett plass og attpåtil vil ha makt i menigheten. Det blir nok like stor lønn for å jage slike mennesker som det blir for å frelse andre.

«Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige mennesker som ikke har Ånden.» Judas vers 19. Slike må holdes på plass, slik at det innen menigheten kan være fred og orden. Vær ikke redd når du fører Herrens kriger. Vær løst fra ditt navn! Vær løst fra det at du skal være den kjærlighetsfulle broderen. Du får kanskje navn av å være god, men du er ingen krigsmann hvis du ikke forener deg med dine brødre. Gjør vi det, skal Gud la det lykkes helt og fullkomment for oss. Det er i broderkjærligheten vi må ha kjærlighet til alle. Noen er på utsiden av broderkjærligheten og vil liksom være så gode mot alle. Det går ikke. Det er tegnet på kjærligheten at vi elsker hverandre. Slike omskårne brødre og søstre kan si hverandre sannheten, men de faller hverandre aldri i ryggen. Det må ikke være noe svik. Mennesker med en svikaktig ånd bør du holde deg unna. Slike bør omvende seg eller forsvinne. Ved hjertets opplyste øyne ser du deres svik, og da overlater du ikke hjorden til slike mennesker.