Talen fra Sønnen

«Gud talte mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, men nå i de siste dager taler han til oss ved Sønnen.» Heb.1:1. Det er en veldig frelse som er blitt åpenbart for oss ved talen fra Sønnen. En herligere tale kunne ikke Gud gi menneskene. Derfor lyder også formaningen om ikke å drive bort fra det vi har hørt. Vi fristes til å drive bort fordi talen fra himmelen driver oss mot offeralteret. Ved denne talen får vi se hva som må ofres i vårt kjød for at vi skal kunne likedannes med Kristus. Det går gjennom lidelser og inn til herlighet.

Gud har etter sin viljes frie råd utvalgt oss før han la grunnvollen til denne verden. Han mente altså alvor da han utvalgte oss. Hans bestemte mening er at det skal lykkes for oss. Gud har planlagt en herlig framtid for de utvalgte. Derfor må vi holde uryggelig fast ved evangeliets håp når Åndens lampe – ved Guds ord – skinner på forhenget, hans kjød. Ved Ånden åpenbares også det som er bak forhenget. Vi får se hva lidelsen i kjødet fører til av evig herlighet. Vi hører talen fra himmelen og ser inn i Kristi herlighet.

Gud har gitt oss Den Hellige Ånd som pant på vår arv, og ved den kan vi også gjøre oss rede. La oss ta oss i vare for all overfladiskhet så vi også rundt om på våre hjemsteder er tro mot Den Hellige Ånd. Vi lever jo i avslutningens tid, i brudens beredelsesdager. Tiden nærmer seg. Vi skal ikke reddes og frykte, og heller ikke forsøke å regne ut dagen for Jesu gjenkomst, men vi skal leve i samfunn med Den Hellige Ånd og derved få de minnelser og den hjelp vi trenger for å berede oss.

Hvor åtselet er, skal ørnene samles. Ørnene fornyes i sitt sinns ånd. De har kraft til å løfte seg høyt over alle jordiske forhold. Det er ørnene Jesus skal samle, de som svever over åtselet. I åtselet er døden virksom. Kristi død skal ombæres også i våre legemer, og derved kommer talen fra himmelen også fram fra oss. Den byder død over alt fra kjødet, men gir også liv til vår ånd. Står vi i denne utvikling, skal vi få en rik inngang i himlenes rike.