Åndens menn og Åndens skole

I 1937 skrev Johan O. Smith et stykke i Skjulte Skatter om høyskolen på Sions berg. Han avslutter stykket slik: «La det nå bli sterk tilstrømning til skolen på toppen av berget. Nye elever opptas ved høyskolen hver dag. Man møter utenfor leiren med et oppriktig hjerte og et hørende øre, og melder seg for ham som taler fra himmelen.» Heb.12:22-25 og 13:13.

Hvor herlig at det også i dag er anledning til å få sin utdannelse ved denne Åndens høyskole hvor vi utdannes til konger og prester for vår Gud. «Storfolk har ikke adgang til høiskolen på Sion.» skriver Johan O. Smith i stykket. Ut fra det han skriver, forstår vi at de som er fattige i ånden stortrives ved det kraftige kosthold ved skolen. Den rene uforfalskede melk, og siden den faste føde, gjør at ingen er underernært. Fattigdommen i ånden åpner ens øre for Åndens undervisning, og en opplæres i å smi åndelige våpen som er mektige for Gud til å omstyrte festningsverker og tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Kristus.

Noa levde i gudsfrykt i de dager da menneskenes tanker og påfunn var onde den hele dag. Han gjorde i ett og alt som Gud sa og vandret i frykts Ånd. Han hadde fortrolig samfunn med Gud, og Gud kunne varsle ham. Det ble til redning for ham selv og hele hans hus. Også Åndens menn i vår tid forstår hva som gjærer i Kristus. De har et øre som hører hva Ånden taler til menighetene og kan derfor som gode husholdere ta fram mat i rette tid.

Johan O. Smith skriver i et av sine brev: «Du sier at det er ‘ugler i mosen’. Ja, det samme har også jeg merket på Horten og andre steder. Jeg tror vi har bare å stevne rett fram og bli ved med vår tjeneste for Guds åsyn og ikke slå av verken her eller der, men bli tro i det lys Gud har skjenket, selv om det kjører på skakke alt sammen. Vi har bare å lyde Ånden og ikke ta spor hensyn til personer. La ramle det som ikke kan stå. Vi har å gripe inn når som helst og hvor som helst og på hvem som helst. Ånden må ha fri disposisjonsrett over oss, og vi behøver ikke å frykte for følgene.»

Det er kun når Ånden har full råderett over oss at vi er i stand til å trå til etter Åndens virkninger, og har kraft over oss til å refse vår samtids synder. Denne kraft manglet Eli. Han hadde ikke talt sine sønner til rette. Han fikk et tilstoppet øre og falt ut av sin herlige tjeneste. Det er kun når vi er fri fra mennesker og slekt og venn etter kjødet, at vi er i stand til å tjene Gud i hans Ånd. All forfengelighet, storaktighet og feighet er korsfestet i deres liv som vokser fram til en slik gjerning. De hater all synd som vil skape avstand så de ikke hører brudgommens røst. De er hensynsløse i sin kamp mot synden og ondskapen. Samtidig er de fulle av barmhjertighet og godhet. Det er en herlig kombinasjon som man lærer på Sions høyskole.

I livets forhold lar slike menn og kvinner seg danne i ydmykelsens ovn og løses derved fra alle bånd som binder dem til det kjødelige liv. De som har fått sin utdannelse ved Åndens skole er helt fortrolige med å bli ydmyket. De er fortrolige med at åndsmaktene og verdens herrer i dette mørke prøver å trykke dem ned. De er også overbeviste i sine hjerter om at disse åndskrefter ikke kan rokke dem. De er istandsatt til å lide i kjødet og er derfor fulle av gledens olje. De er overbeviste i sitt hjertes innerste om at Gud lever og at hans vei er fullkommen. Derfor bekymrer de seg ikke. De kommer også i livets prøver som alle andre mennesker, men de stoler på Gud som kjenner alle ting, han som også skjuler dem i sin hytte på den onde dag. Jo fattigere vi er i ånden, desto mer åpnes vårt øre for denne Åndens undervisning som er langt borte fra all konkurranse og avind.

La oss komme på plass og falle til ro i Kristi legeme! Der blir vi avvendt fra all storaktighet og all uro i forbindelse med makt, ære og posisjoner. La oss vende våre øyne og våre ører innover og ikke være opptatt med alt det som skjer i leiren. Da vil krafts Ånd bli bofast i vårt indre. Hvis vi i livets forhold kjenner at vi har tungt å bære, da er det ydmykhet å kaste på Herren det som tynger oss. Da får ikke åndsmaktene noen makt over oss.

Det er trist hvis man har gått under forkynnelsen i mange år uten å få del i denne Åndens undervisning og utdannelse. Da har man heller ikke vokst fram til å bli en Åndens mann. Dette er noe man må ydmyke seg under, og deretter ta en bestemmelse i hjertet og si til Gud: «Jeg vil tjene deg Gud, så langt du gir meg nåde og kraft. Jeg har ikke hørt etter, jeg har ikke vært ydmyk nok, jeg har vært så ivrig med alt mitt eget at jeg ikke har fått et opplatt øre og heller ingen levendegjort ånd. Jeg vil ta det helt annerledes heretter.» En slik innstilling er Gud velbehagelig. Da vil også salvelsen og velsignelsen komme fram.

La oss derfor høre på tilrettevisning og vende vårt øre til Åndens undervisning. I Åndens skole undervises vi av Jesus, mellommannen for den nye pakt, og av dommeren som er alles Gud. Det er undervisning på høyeste plan som gir oss førstehåndskunnskap om de himmelske og evige verdier. Den gir oss verdighet sammen med Sønnen for tid og evighet. Det er det tilstoppede øre som gjør at det er lite syner og lite åpenbarings Ånd. Alle som stoler på sin forstand i åndelige forhold, farer vill.