Guds tukt – anklage

Guds tukt kan komme over menneskene av ulike årsaker. Også gudfryktige mennesker kommer i trengsler. Det er jo mennesker som Gud arbeider med, og han ser at han kan få mer ut av deres liv til en berikelse for all evighet.

«Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi da ikke meget mer bøye oss for åndenes Far, så vi kan leve? For de tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet. All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.» Heb.12:9-11.

Det er veldig uklokt å uttale seg negativt, ja kanskje på kanten av spottende, om de mennesker som står under Guds tukt. Det er i første rekke veldig farlig for en selv. Selv om en selv ikke står i slike forhold, bør en heller være med å be for slike mennesker. Det er gudfryktige mennesker som kan tåle fornedrelsen og trengselen. Gud enser ingen selvklok mann. Slike egenrådige mennesker lar Gud bare fare – han får ikke dannet dem. Mot alle kloke råd viser de tenner. Gud åpner de rettferdiges øyne ved trengslene for at de skal få se mer av sin gjenstridighet.

«Se, Gud er sterk, men han akter ikke noen ringe. Han er mektig i forstandens kraft. Han lar ikke en ugudelig leve. Og de undertrykte hjelper han til deres rett. Han tar ikke sine øyne fra de rettferdige. Men han lar dem for alltid sitte med ære sammen med konger på sine troner. Blir de bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer, så vil han med det minne dem om deres gjerninger, deres synder, at de viste seg gjenstridige. Han vil åpne deres øre for advarselen og formane dem til å omvende seg fra det onde. Om de da hører på ham og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede. Men hører de ikke, da skal de gjennombores av spydet og omkomme i sin uforstand. Mennesker med gudløst sinn huser vrede. De roper ikke til Gud når han legger dem i bånd. De dør i ungdommen. De ender sitt liv lik dem som driver tempelutukt. Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen. Også deg lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt. Og ditt bord skal være fullt av fete retter.» Job 36:5-16.

Elihu beskrev Jobs situasjon, og etter det fikk Job lys når Gud talte. Gud åpnet hans øyne for et større lys og en større herlighet enn det han tidligere hadde hatt. Det er gudfryktige mennesker som kan tåle fornedrelsen og trengselen. Jobs lykke ble større enn den var før trengslene kom over ham. Vi skjønner tydelig av Guds ord at man ikke kan bedømme et menneskes åndelighet ut fra jordiske velsignelser. Utvalgte sjeler kan føres dypt ned av Gud når de er i ydmykhetens ånd. Da skjer det en likedannelse og forvandling i deres indre. Under denne tukt kan det være lett for overfladiske mennesker å bedømme andre ut fra det øyet ser og det øret hører. Jesus selv hadde frykts ånd over seg i disse forhold. «Og Herrens Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. Han skal ha sitt velbehag i frykten for Herren. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, men han skal dømme de små i samfunnet med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden. Han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med pust fra sine lepper.» Es.11:2-4.

Uten disse Guds ånder i ens liv er ikke anklagen langt borte, og det kan gå veldig galt med en selv hvis man slipper inn slike tanker. «Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstått, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.» Rom.8:33-34. Vi må aldri glemme at det er Gud velbehagelige mennesker som prøves i ydmykhetens ovn. Sirak 2:1-6. Midt i sine trengsler har de med Gud å gjøre og er takknemlige i sine hjerter. De bevares fra misunnelse, bekymring, vantro og tvil. De velsigner og er gode. For en styrke i en menighet når det finnes slike herlige, rene og troende brødre og søstre med bærekraft og åndsfylde! Selv om de ikke skulle ha en framtredende tjeneste i menigheten, er de en uvurderlig åndelig støtte og vern for enhver menighet. Gud skal rikelig belønne slike trofaste mennesker i tid og evighet. Deres lønn vil bli stor i himlenes rike!