Min oppgave i denne tid

Akkurat som Gud arbeider i en vekkelse, arbeider også Satan svært kraftig. Forførende ånder som leder til åndelig ruin og splittelse i en menighet, vil lett blande seg inn for å ødelegge for Guds verk.

Vekkelser utløser enorme krefter som billedlig talt må legges i rør og ledes til turbiner. Da vil kraften bli en enorm hjelp i det å bygge samfunn og enhet i menigheten, og vi knyttes sammen ved hvert bånd som Gud gir. Det tar ofte flere år før man ser rekkevidden av den velsignelse Gud gir i slike vekkelser.

Uten et klart bilde av hva som er menighetens oppgave og hva Kristus vil med sin menighet, utvikler en vekkelse seg lett til ytterliggående og usunne tilstander. Derfor er det ekstra viktig at man har kompass og en klar rute i slike tider. I vekkelsestider er ofte sjelslivet i sterke svingninger, og man kan derfor bli skrudd opp til innbilte høyder og der tro seg å ha en oppgave og en betydning som om man var en eldstebroder. Sannheten er nok ofte at man er nyfødt og trenger hjelp.

I denne tiden ble det derfor min tjeneste å arbeide bevisst for å føre menigheten og den enkelte dypere inn i helliggjørelse. Dette var også Sigurd Bratlies innstendige formaning til meg da han sa: «Kåre, nå må du ikke arbeide så mye i ditt jordiske arbeid, men arbeide i menigheten og tale Guds ord, ellers går dette galt.»

En åndsdåp gjør ikke et menneske voksent. Det er en ny fødsel som skjer da. Vi kan alle forestille oss hvordan det er på en fødestue på et stort sykehus. Det er liv og røre, fødselshjelpere løper hit og dit og ingen har full kontroll over det som skjer. I slike forhold er det veldig godt med medarbeidere som skjønner hva som skjer og kan gi den rette hjelp.

Etter at den nye fødsel har funnet sted, trenger de nyfødte barna også næring. «Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere ved den kan vokse til frelse – så sant dere har smakt at Herren er god!» 1.Pet.2:2-3. Enten det er vekkelsestider eller ikke, er det veldig viktig at all «galskap» blir påpekt og at nøden blir avhjulpet ved Guds ord. Da kommer man selv til vekst og kommer inn i et omsorgsarbeid for andre mennesker. Sigurd Bratlie gledet seg veldig over at ungdommen var blitt fylt med Den Hellige Ånd i vekkelsen. På slutten av sitt liv formante Sigurd Bratlie stadig ungdommen til å bli menneskefiskere, slike som har noe godt på hjertet som de kan forkynne til mennesker som sitter fast i sine synder og som trenger å komme til tro på evangeliet. «Da han vandret langs Galilea-sjøen, fikk han se to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror, Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Jesus sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. De forlot da straks sine garn og fulgte ham.» Matt.4:18-20.

Vekkelser er ikke gitt for at en skal kunne sole seg i sin egen kraft og styrke. Kraften må omsettes i arbeid for menneskene hvis den skal bli den enkelte til velsignelse. Søker man makt og posisjon ved de nådegaver Gud gir i vekkelsestider, er man på farlige veier og blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn. Uten at en kommer inn i et arbeid der en selv kommer i nød og blir brutt, blir selv en vekkelsestid selvdestruktiv for de som ikke lar seg frelse.

Paulus formante galaterne i samme retning da han skrev: «Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden!» Gal.5:25. Man kan altså komme inn i et veldig bedrag hvis man tror at alle de sjelskrefter som kommer i svingninger når man lever i Ånden er guddommelige. Man må inn i troens lydighet og vandre i Ånden hvis man skal komme til vekst og utvikling. Da får man en oppgave i livet og kommer til helliggjørelse og visdom.

Salomo skriver slik om visdommen: «På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier. Derfor gir jeg dem som elsker meg, sann rikdom til arv, jeg fyller deres forrådsrom.» Ord.8:20-21. De som blir ytterliggående på menneskelig vis, går ofte fra den ene grøft til den andre. På den måten blir det lite framdrift og utvikling.