Vekkelse i luften

Store deler av menigheten, og stort sett hele ungdomsflokken, var trøtte og leie av dette spetakkelet. De hadde dessuten fått se for sine øyne hva kristendom ikke var. De to ulike åndsretningene som stod i kontrast til menigheten, var blitt kraftig belyst og en historisk anskuelighetsundervisning hadde satt punktum for deres utvikling.

Høsten 1990 og våren 1991 var det i Oslo en hel ungdomsflokk som var i nød og var fortvilet over det som opplevdes som et svik mot menigheten. Vinteren 1990/1991 ble det i ungdommens regi holdt en rekke bibeltimer og bønnemøter hvor mange av de unge kom til et gjennombrudd. På mange måter kan man si at på den ene siden sto ungdommen sammen med de aller eldste, og på den andre siden stod en hel del av dem som var på min egen alder.

Lørdag 15. juni 1991 var det et ungdomsstevne i Oslo med deltakelse fra andre ungdomsflokker i østlandsområdet. Dette ble ledet av meg, og det var en veldig sterk vekkende ånd til stede. Samtidig var det mange motstandere av denne ånd til stede blant tilhørerne. Det var helt tydelig at ungdomsflokken stod samlet i Den Hellige Ånd og var ett med de aller eldste i menigheten. Mange av motstanderne forsøkte jo også å påvirke sine barn, og dette skapte stor nød etter en personlig forbindelse med Kristus.

Sommerstevnet på Brunstad fortsatte på samme måte, og det var en stadig økende nød blant ungdommen om at Gud måtte gripe inn i sin allmakt. Denne nøden bredte seg mer og mer ut over menighetene denne høsten.

Ungdommen i Oslo hadde en ungdomstur til Torsteinslåtta i september 1991 hvor Bernt Stadven var invitert med. Det spesielle var at min onkel, Aksel J. Smith, også var på Torsteinslåtta denne helgen sammen med sin svigersønn Sigurd Olsen og Sverre L. Riksfjord for å få noen dagers rekreasjon. I tillegg var det en del andre ungdommer som hadde spurt om de kunne få bli med på denne turen, da det var merkbart at ungdomsflokken i Oslo allerede hadde kommet inn i noe helt nytt.

Det ble dermed et ungdomssamvær på Torsteinslåtta med Aksel J. Smith som en uventet «gjest» – og her, uten motstandere til stede, og med Aksel J. Smith i sin midte, fikk ungdommens nød fritt utløp. Man begynte å be for og med hverandre, og det dannet seg etter hvert mindre bønnegrupper eller bønneringer. En voldsom og historisk vekkelse fikk sitt endelige gjennombrudd, og dette samværet ble begynnelsen til en oppvåkning som spredte seg til alle jordens hjørner. Tusenvis fikk en ny begynnelse, og menigheten vil aldri bli den samme etter dette.

I september 1991 satte Sigurd Bratlie meg inn som medforstander i Oslo, og jeg skulle averteres på lik linje med ham selv og Bernt Stadven. Bekkevold hadde stilt seg selv helt utenfor. Jeg har aldri sett et menneske som har fått så stor nåde og blitt vist så stor langmodighet som Olaf Bekkevold. Det var i alle fall ikke Sigurd Bratlies godhet som ødela ham, men hans egen gjenstridighet.