Sigurd Bratlie

Når det gjelder Sigurd Bratlie, samarbeidet vi om menighetssaker i omtrent atten år før han døde. Forøvrig har jeg kjent ham hele livet. Jeg vokste opp i det samme huset som han bodde i. Som person var han meget beskjeden og hatet å gjøre noe vesen av seg. Han fikk ofte skyss med min far til møter og samvær. Hvis det også var andre med i bilen, satte han seg alltid bak i bilen sammen med fars snekkerverktøy. Han var usedvanlig takknemlig og liten i seg selv. Denne beskjedenhet kunne nok misforståes av noen, og enkelte trodde nok han var arrogant, noe som egentlig var veldig langt borte fra ham.

Det var først og fremst Sigurd Bratlie som forstod verdien av det Johan O. Smith overleverte oss. Hele sitt liv frydet han seg ekstra over disse sannheter og tok vare på dem. Åpenbaringene om «Kristus åpenbart i kjød» og «Kristi legeme» – disse fine livslover har han også selv skrevet mye om i sine bøker. Ved å lese dem, får man en smak av hans visdom og kjenner en fylde av åpenbarings ånd. Bøkene hans har også blitt til en usigelig hjelp for mang en forkynner i menigheten. Det største ved hans tjeneste var jo at han tjente slik at flere unge brødre vokste fram til tjenere i Kristus.

Han var veldig bevisst på sunnhet, og levde selv på råkost i ti år i sin ungdom, blant annet da han bodde i Sverige. Han var nærmest asketisk som person, men han ble aldri fanatisk og blandet aldri dette inn i evangeliets forkynnelse. Når Rakel og Sigurd Bratlie hadde gjester, var det som oftest Sigurd Bratlie selv som serverte gjestene flotte bløtekaker med plommesyltetøy som han hadde bakt selv.

Sigurd Bratlie var en stor åndelig strateg. Han holdt ofte kortene tett til brystet og likte ikke at andre kikket ham i kortene. Selv fikk jeg en rikelig del av tukt og tilrettevisning fra ham, men jeg kjente alltid en veldig understrøm av godhet i hans behandling av meg. Han hadde som mål å dugeliggjøre meg til tjenestegjerningen til Kristi legemes oppbyggelse. Den behandling som jeg fikk, hadde jeg veldig god bruk for. Han var en sterk personlighet som kjørte seg selv hardt og ønsket at de han samarbeidet tettest med skulle være av samme skole. Ofte kommer noen ord i vår nasjonalsang for meg når jeg tenker på dette. Det lyder slik: «Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut. Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet så vi vant vår rett.» Den gode hånd som lempet så stille, gjorde at jeg fikk kraft til å rette de hengende hender og styrke de maktløse knær. I all sin behandling av meg kjente jeg alltid at Sigurd Bratlie forble i kjærlighet, omsorg og godhet.

Jeg vet ingen som har fått en slik nåde som apostel i vår tid som den broder Sigurd Bratlie fikk. Jeg har vel heller ikke sett noen utstråle Kristi herlighet i en slik grad som han. Ved hans forkynnelse ble mitt hjerte brennende varmt, og det han talte var så klart at jeg i grunnen ikke trengte å spørre om noen ting. Han malte Kristus for våre øyne slik at det var hevet over enhver tvil hva man trengte å gjøre i sitt eget liv. Sigurd Bratlie var en veldig nidkjær prest for Gud, og han stod i denne nytestamentlige slaktertjeneste som en Jesu Kristi offerprest til han var over 70 år gammel. Han sa selv at i årene etter han var blitt 70 år, fikk han del i en veldig modning. Det ble de rikeste år i hans liv. Vi kunne alle merke at hans framgang ble åpenbar for alle. En uendelig rikdom av godhet, langmodighet og nåde kom fram fra hans liv, en langmodighet som i sannhet var guddommelig.

Jeg har sittet sammen med ham i mange vanskelige saker, hvor jeg merket at han var sannheten tro. Midt i det hele hadde han en veldig omsorg for å redde og hjelpe så mange som mulig, dog uten å gå på bekostning av sannheten.

Jeg spurte ham en gang noen forlot oss om jeg skulle gjøre noe ekstra for å hjelpe dem. Svaret var da: «Du må ikke finne på det, Kåre – disse menneskene vil noe annet enn det du og jeg vil. Vi må være glad at de går bort. Du skjønner de vil ikke det som du og jeg vil (altså å være disipler).»

En gang sa jeg til ham: «Jeg er lei meg for at du skal få disse trengslene på grunn av meg så høyt opp i din alderdom.» (Han var da blitt mer enn 87 år gammel!)

Da lo han hjertelig og sa til meg: «Det skal du ikke være lei deg for, det gjør meg ingen ting!»

«Mener du virkelig det?» spurte jeg.

«Ja, det gjør meg absolutt ingen ting, vi må bare være glad for det som skjer for menighetens skyld», sa han.

Sigurd Bratlie var en veldig lærer i blant oss og la et veldig grunnlag i mange menneskers liv ved sin forkynnelse. «For selv om jeg er borte fra dere i legemet, er jeg likevel hos dere i ånden. Med glede ser jeg deres gode orden og deres faste grunn i troen på Kristus.» Kol.2:5. Her var broder Sigurd Bratlie en veldig tjener som ved sin utrettelige forkynnelse virkelig hjalp menigheten fram til den faste grunn i troen. Han la grunnvollen som en vis byggmester slik at de enkelte av vennene kunne bygge videre i sine liv. Han underviste grundig blant annet om hvordan vi døpes i sannhetens Ånd og blir ett legeme, og hvordan Kristi død kan praktiseres i våre liv. Dette har blitt til en uvurderlig hjelp for mange venner i inn- og utland.