Vi som kommer etter

Vi er nå mange som er etterkommere av gudfryktige menn og kvinner i menigheten, og som fra barnsben av har fått den nåde å høre Guds ord.

Dette har brakt en velsignelse inn i våre liv som det kanskje er vanskelig å forstå. På grunn av fedrene er vi kommet «på godt beite». Ved lærdomsformen har vi fått en oppdragelse som hever oss over det som er vanlig blant menneskene. Gud har velsignet oss med gode ekteskap, barn og herlige venner. Mange har også fått stor tillit på sine arbeidsplasser på grunn av sin pålitelighet og ærlighet. All denne «tilgiften» kan lett bli en snare, slik at en mister sitt himmelske kall.

Når vi tenker på Jakob, var han også en som kom etter. «I mors liv holdt han sin bror i hælen, og i sin manndomskraft kjempet han med Gud. Han kjempet med engelen og vant, han gråt og bad ham om nåde.» Hos.12:4-5.

Det er ingen som kommer til åndelig velsignelse uten lidelser. Vi kan ikke arve guddommelig natur, den må man leve seg til ved troskap. Hadde ikke Jakob i sin manndom tatt opp en kamp, hadde han bare blitt en «som kommer etter». Han hadde blitt en som man ville være glad for på grunn av fedrene, men han ville ikke ha fått et forhold til Gud, slik at Gud kunne gi ham hedersnavn. «Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.» 1.Mos.32:28. Da ble det Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.

Måtte også vi bevare det samme hjertelag til å tjene Gud, så vi også kan si: «For denne Gud er vår Gud for evig og alltid. Han skal føre oss ut over døden.» Salme 48:15.

Mange har ved loven kommet til et prektig ytre liv, men Gud har ikke fått behandlet dem slik at deres menneskelige styrke er blitt brutt. Derfor har Gud i bunn og grunn ikke behag i dem, men de er elsket på grunn av fedrene. Nådetiden er kort. Måtte vi alle benytte den til å få et skjult liv med Kristus i Gud. Da vil vi ikke bli til skamme i Jesu Kristi åpenbarelse.

«Og solen rant nettopp som han var kommet forbi Pnuel, men han haltet på sin hofte.» 1.Mos.32:31. Haltende, men lykkelig med Guds lys og visdom i sitt hjerte. – Herlige stilling å være i! Da forstår vi også å vandre slik at det blir fred og velsignelse der vi er.